Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Adrift

Adrift

Å skue ned på jordkloden fra verdensrommet er en drøm de færreste får realisere. I Adrift kommer du nærmere enn noen gang, men resten av spillet er en tålmodighetsprøve...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg lar blikket gli over de hvite, kliniske veggene. De skinner som nyvaskede baderomsfliser. Omgivelsene i Adrift er som hentet ut av en sci-fi-film fra Hollywood, bare uten forstyrrende "lens flare"-effekter. Du er ombord i en romstasjon noen tiår inn i fremtiden, og utenfor finner du scener som minner om en annen storfilm. Som i Sandra Bullock-filmen Gravity har romstasjonen blitt offer for en katastrofe. Den er delvis revet i fillebiter. De hektiske øyeblikkene Bullock må takle i filmen uteblir imidlertid her, siden skaden allerede har skjedd. Nå er alt rolig og stille igjen, mens romstasjonen flyter fredelig i bruddstykker, fremdeles i bane rundt jorda.

HQ

Vrakrestene har noe vakkert over seg, men de blekner i forhold til skjønnheten moder jord kan skryte av. Hvis du titter ut av vinduet, eller beveger deg utenfor delene av stasjonen som fortsatt er intakte, kan du nemlig se planeten vår fra utsiden. Det er mildt sagt et majestetisk skue! Det er som en fantasi vi alle deler. Du har sett det før på film, men aldri på denne måten. Takket være spillmediets største styrke, interaktiviteten, er du virkelig der oppe, hundrevis av kilometer over landjorda.

Den blå planeten suger til seg oppmerksomheten min, og til å begynne med blir jeg sittende måpende i godstolen. Jeg følte meg aldri liten eller ubetydelig slik klisjeen lyder, men jeg fikk en ro over meg. Jeg sugde inn all informasjonen øynene mine leverte til følelsessenteret i hjernen, mens underbevisstheten begynte å vurdere innkjøp av et VR-headset. For dette jo være helt fantastisk med en vritual reality-hjelm på hodet, når det er til de grader vakkert på PS4 koblet til en vanlig TV.

Dette er en annonse:
AdriftAdrift
AdriftAdriftAdrift

Jeg lukker munnen og begynner å granske kontinentet under meg. Hvilken verdensdel er det jeg ser på her, egentlig? Kan det være den østlige delen av Asia, bare opp-ned i forhold til det tradisjonelle verdenskartet? Jeg myser for å se nærmere, som om dét liksom vil fjerne skydekket som blokkerer deler av utsikten.

Så går alarmen. Sightseeingen må avbrytes. Verdens største severdigheten, bokstavelig talt, må vike for en liten flaske med oksygen.

Dette er en annonse:

Det har seg nemlig slik at romdrakten din lekker, og derfor må du konstant fylle på med ferskt surstoff gjennom hele spillet. Det er en skjebne langt bedre enn dine kollegers, som alle har omkommet, men det er likevel plagsomt. Ikke fordi det er noe galt med denne mekanikken i utgangspunktet, men fordi den bryter totalt med resten av spillet. Adrift prøver å være rolig og fredelig. Det prøver å formidle stillheten i verdensrommets vakuum, og den vakre grafikken er det soleklart største trekkplasteret. Derfor fungerer oksygensamlingen særdeles dårlig. Hovedmekanikken i spillet er i krig mot det resten av opplevelsen prøver å formidle. Man får ikke tilstrekkelig med tid til å nyte omgivelsene man er blitt plassert i. I tillegg er man nesten aldri i reel fare for å gå helt tom for oksygen, ettersom påfyllene sjelden er langt imellom. Så lenge du holder deg i bevegelse går det fint. Dermed blir hele mekanikken bare til bry for folk som ønsker å nye utsikten noen minutter.

HQ

Når man har fått spilt litt, og fascinasjonen knyttet til grafikken stilner, innser man dessuten at denne slitsomme oksygenjakten bare er toppen av en kransekake som har gått ut på dato. Med fare for å fremstå som primitivt i språkbruken vil jeg faktisk beskrive Adrift som et grenseløst vakkert møkkaspill. Hvis man tar bort det visuelle fra regnestykket er det veldig lite som fungerer her.

Kontrollene føles overdrevet seige og trege, og når du bulter borti ting tar det smertelig lang tid å få kontrollen igjen. Det gir naturligvis mening at man flyter rundt når man er vektløs i verdensrommet, men drakten din er fortsatt utstyrt med styreraketter. Disse kunne med hell ha vært litt kraftigere spør du meg, så gjøremålene ikke tok så fryktelig lang tid. Animasjonene er på sin greie nok, men man blir fort lei av å se dører bli åpnet på samme vis gang på gang. Og verst av alt, det er veldig ofte uklart hvor man bør sveve videre!

Man skjønner tidlig at man må reparere diverse moduler og andre fancy greier før man kan returnere til jorda. Det er derimot ikke åpenbart nok hvor man må sette kursen for å gjør det. De forskjellige seksjonene til romstasjonen er altfor like til at man klarer å orientere seg skikkelig, selv om du stadig besøker nye plasser som imponerer visuelt. Den første gangen du flyter inn i seksjonen satt av til matproduksjon, blir du målbundet av de friske grønne bladene som harmonerer overraskende godt med stasjonens ellers sterile interiør. Når du siden besøker stedet for tredje gang fordi du ikke finner veien du egentlig skal dra, er følelsene heller preget av frustrasjon, irritasjon og sinne. Du er avhengig av en dårlig radar for å finne veien videre, samt symboler som er vanskelige å få øye på. Radaren viser bare hvilken retning du skal gå, ikke selve ruten, og du må trykke på en knapp for å få frem symbolene som skal lede deg på rett spor. De kommer bare til syne når man er nærme nok, og resultatet blir derfor at man spammer denne knappen frenetisk uten at det er til hjelp de gangene man har gått seg vill.

Adrift
AdriftAdriftAdriftAdrift

Når det gjelder historien får man ikke vite nok til å identifisere seg med personene man tidvis hører lydklipp fra. Det er mulig årsaken bak katastrofen kommer frem av de valgfrie dataterminalene du kan gå inn på for å lese notater, men jeg kan ikke se for meg at dette er noe den gjennomsnittlige spilleren vil ta seg tid til. Ikke mens oksygenet stadig faller.

Dermed er du herved advart. Adrift er såpass vakkert og unikt at jeg ikke vil fraråde noen å sjekke det ut, men spillet har altfor mange designmessige og spilltekniske svakheter til å fortjene en regelrett anbefaling. Et stykke ut i spillet føler du deg som en vektløs vaktmester, mens jobber deg gjennom nok en treg transportetappe frem mot nok en dataterminal. Der du skal utføre reparasjoner eller andre prosedyrer du ikke forstår deg på. Dette kommer på toppen av de utallige gangen du kobler deg opp til oksygenstasjonene (med samme, trege animasjon hver eneste gang), og det blir rett og slett for ensidig og kjedelig. Du tar deg ikke tid til å se på utsikten lenger, for du vil bare bli ferdig.

Utvikler Three One Zero skal likevel ha for forsøket, men neste gang de fokusere mer på gameplay. Hvis de hadde fjernet eller i det minste redusert jakten på oksygen, samtidig som de økte variasjonen i gameplayet og gjorde ting mer tydelig, kunne dette blitt noe langt mer enn bare et digitalt glansbilde. Helt på tampen er draken din reparert nok til å takle en skikkelig "space-walk", men selv hadde jeg lyst til å gi opp lenge før dette. Adrift står for en unik opplevelse i bane rundt kloden vår, men du kommer til å være grådig lei og klar for hjemturen på slutten. Mitt beste tips er å spille dette i korte etapper.

HQ
05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Fantastisk vakkert. Unikt.
-
Veldig ensformig. Jaget etter oksygen hindrer deg i å nyte omgivelsene skikkelig. I overkant tunge kontrollere. Uklart hvor man skal gå.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

1
AdriftScore

Adrift

ANMELDELSE. Skrevet av Morten Bækkelund

Å skue ned på jordkloden fra verdensrommet er en drøm de færreste får realisere. I Adrift kommer du nærmere enn noen gang, men resten av spillet er en tålmodighetsprøve...

3
Adrift kommer ikke til Xbox One

Adrift kommer ikke til Xbox One

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Eventyrspiller Adrift ble opprinnelig annonsert til PC, Playstation 4 og Xbox One, men som du skjønner av overskriften vil ikke sistnevnte plattform bli inkludert...

0
Adrift får støtte for HTC Vive

Adrift får støtte for HTC Vive

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Utvikler Three One Zero har fått mye skryt for grafikken i deres Adrift, et spill som utspiller seg delvis på en ødelagt romstasjon i bane rundt jorden. Utsikten til...

0
Få med deg den nye Adrift-traileren!

Få med deg den nye Adrift-traileren!

NYHET. Skrevet av Morten Bækkelund

Et av det mest spennende indiespillene for 2016 bærer navnet Adrift. I spillet, som for øvrig lanseres med støtte for VR og Oculus Rift, plasseres du i romstøvlene til en...

0
Adrift har fått lanseringsdato

Adrift har fått lanseringsdato

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

I september annonserte Three One Zero at de utsatte lanseringen av Adrift til Oculus Rift fikk sin skikkelige lansering. Det var derfor mange som ble usikre da vi i går...

0
9 minutter med Adrift-gameplay

9 minutter med Adrift-gameplay

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Mange av de som har fått prøve Adrift med Oculus Rift og PlayStation VR sier spillet raskt kan bli det spillet som setter standarden for VR-produktene. Three One Zero...



Loading next content