Abzû

Jeg har aldri vært av typen som mestrer kunstteori eller tolkning av bilder. Å skulle se et impresjonistisk maleri der masse farger tilsynelatende er kastet vilkårlig på et lerret, og deretter hardnakket påstå at jeg vet hva kunstneren tenkte eller følte i dette øyeblikket, vil jeg aldri få til. Jeg skal ikke gå så langt som å si at hele faget er vås, og at alle som går akademisk til verks når de skal på kunstutstilling er bedragere. Poenget mitt er heller at kunstteori ikke passer for meg.

Men jeg vet hva jeg liker, og jeg liker Abzû!

Årsaken til alt kunstsnakket, er at Abzû definitivt hører hjemme blant det man kan kalle kunstspill, sammen med titler som The Unfinished Swan og Journey. Sistnevnte har åpenbart vært den primære inspirasjonskilden til utviklerne bak Abzû, og på samme måte som i Journey treffer også Abzû klokkerent som en spillopplevelse ved siden av den makeløse, lamslående vakre grafikken. Da vi fikk se den første traileren var vi raske med å kalle Abzû et "Journey under vannet", og denne beskrivelsen passer enda bedre etter å ha vært gjennom det omtrent to timer lange akvatiske eventyret. Journey er en magisk reise absolutt alle burde få med seg, og dette er en tilsvarende herlig svømmetur i det våte element. Det finnes ingen tvil om at Abzû er det mest oppslukende spillet jeg har prøvd i år, og jeg blir svært overrasket hvis det dukker opp noe annet som topper dette frem mot januar 2017. Faktisk har jeg ikke følt meg like begeistret for et spill siden, vel Journey!

For det handler mye om følelser her. Abzû er et spill som vekker følelsene dine til liv, mens det pirker i deler av registeret du bare låser opp ved spesielle anledninger.

Å skulle formidle de vakre omgivelsene legger press på min lingvistiske kapasitet, så ta deg for all del tid til å se på bildene her. Absolutt hele spillet er nydelig å se på. Du svømmer gjennom en ekstremt fargerik verden, med enorm variasjon fra område til område. Fargene er så sterke at du aldri vil finne noe liknende i den ordentlige verden, og på den måten er Abzû mer som et gigantisk akvarium enn et genuint havområde. Du finner ikke en centimeter som ikke er utnyttet til det fulle, og selv dype, mørke avgrunner tjener en hensikt. De viser kontrasten til det yrende dyrelivet som dominerer områdene nærmere overflaten. Samtidig er det tydelig at utviklerne har besøkt korallrev og undersjøiske grotter under arbeidet med spillet, som de siden har kombinert inntrykkene fra med sin egen fantasi. Det er rett og slett nydelig, og jo lengre ut i spillet du kommer desto oftere må du plukke opp underkjeven fra gulvet.

Du starter med hodet stikkende opp av overflaten. Foran deg ligger et fredelig havblikk som skjuler en hel verden svøpt i saltvann. Deretter dukker du ned og det føles utrolig deilig fra første sekund. Teamet hos Giant Squid har virkelig klart å gjenskape den lekne, uanstrengte følelsen av å svømme med svømmeføtter. Du er umiddelbart i ett med havet, og hvis du tar i fart mot overflaten kan du hoppe opp over krusningene som en delfin. Senere kan du gjøre dette sammen med ekte delfiner, spekkhoggere og andre fisk. Bare noen meter unna det fredelige startområdet møter du nemlig befolkningen under havet, og her har ikke Giant Squid spart på kruttet.

Hundrevis av fisk, bokstavelige talt, svømmer fredelig rundt og de behandler deg som en naturlig del av havet. Det finnes fisk av utrolig mange forskjellige sorter, med ulike farger og størrelser. De er alle hentet fra sjøens fauna i virkeligheten, med en viss overvekt mot de mer eksotiske, karibiske havområdene. Når du kommer innpå fiskene blir du på en måte som en del av stimen og sammen danser dere rundt i det krystallklare vannet. De litt større fiskene kan du dessuten gripe tak i og ri på, og jeg brukte mange minutter på å leke sammen med de nye vennene mine. Abzû er avslappende og nesten hypnotisk på denne måten, og definitivt et ordentlig spill ved siden av å være et levende maleri.

Du svømmer et stykke videre og blir snart tatt av strømmen i den første hurtige seksjonen. Disse seksjonene er det flere av i løpet av spillet, og de kan minne om delene i Journey der man surfer i sanden. Det føles like bra i Abzû, hjulpet godt på vei av et fantastisk lydspor! Nok en gang har Giant Squid hentet inspirasjon fra øverste hylle, og tonesatt hele spillet med profesjonell orkestermusikk. Fokuset ligger på myke strykeinstrumenter, som øker og senker tempoet utfra det som skjer på skjermen. Enten du befinner deg dypt nede på den mørke havbunnen, eller svømmer side om side med en flokk gigantiske hvaler, ligger musikken der som et perfekt bakteppe. Å spille dette med lyden av eller volumet lavt, må du ikke finne på å gjøre!

Å skulle tolke historien i Abzû er ikke like enkelt som i Journey. Der Thatgamecompanys spill var en vakker, men nokså åpenbar metafor på livets faser, er Abzû mer åpent for tolkning. Jeg tror mye av det handler om å vise mangfoldet vi finner i havet, som vi mennesker må bli langt bedre til å ta vare på. Når det er sagt skal jeg ikke komme med noen fasit her, og det viktige er uansett at du skaffer deg Abzû og spiller dette mesterverket selv. Det er obligatorisk stoff for alle som liker spill, samtidig som det passer utmerket for alle andre også. Abzû er en nydelig opplevelse hvis eneste lille svakhet er at inspirasjonen fra Journey blir veldig tydelig til tider. Samtidig finnes det jo ikke noen bedre spill å la seg inspirere av!