Blant alle de neonkledde pikslene i Hyper Light Drifter finner du en like fargerik verden å fortape deg i. Dette er et friskt pust blant de utallige post-apokalyptiske spillene som følger den samme standardoppskriften. Hyper Light Drifter tør å skille seg ut, og det er nettopp derfor spillet briljerer.
Du påtar deg rollen som en såkalt "drifter", en kriger som er på jakt etter teknologi fra en svunnen tid, etterlatt av sivilisasjoner som forlengst er glemt. Alt er imidlertid ikke bare velstand i jobben, da din drifter lider av en en lamslående sykdom. Han holder seg til brystet mens han tar seg fremover, og må noen ganger stoppe opp for å kaste opp blod. Han har det ikke bra.
Kontrasten er dermed stor til den utrolig vakre verdenen han befinner seg i, som er fylt til randen av alt fra diamantfylte skoger til snødekte fjelltopper. Den visuelle stilen suger til seg oppmerksomheten din umiddelbart og slipper aldri taket gjennom reisen. Det sørger de interessante og varierte miljøene for, og de er virkelig vanskelig å ta blikket vekk fra. Tenk anime fra 80-tallet blandet med et 16-bits retrospill.
Flere ganger ble vi faktisk nødt til å ta en liten pause underveis, kun for å sjekke ut omgivelsene. Den med rette kjente komponisten Disasterpeace står dessuten for musikken, som sørger for at Hyper Light Drifter har et subtilt, men samtidig kraftfullt lydspor. Det matcher den lekre grafikken, og følger intensiteten til scenene sømløst.
For å forklare Hyper Light Drifter på best mulig måte velger jeg å si følgende: Det er et actionspill i 2D, som har tittet mye på klassikere som The Legend of Zelda og Diablo. Samtidig har utviklerne latt seg inspirere av det svært krevende Dark Souls når det gjelder vanskelighetsgraden. Kampsekvensene er fullpakket med sverdkunst, samt horder av tøffe fiender. Du har mulighet til å bruke "dash"-evnen din for å unngå å bli omringet, men selv med dette knepet i sekken kreves det kunnskap, presisjon og ferdigheter. Det er lite ammunisjon å finne, så et taktisk hode er alfa omega. Spillets klaustrofobiske atmosfære og det ofte overveldende antallet med fiender på skjermen, bidrar til vanskelighetsgraden og får oss til å tenke tilbake til NES-konsollens storhetstid.
Utover å minne oss om Dark Souls sender dessuten Hyper Light Drifter tankene våre mot den nylig lanserte nyversjonen av Doom. Det kreves nemlig en kombinasjon av prosjektiler og nærkamp for å fylle opp helse og andre nødvendigheter. Særlig under bosskamper er dette et irritasjonsmoment da disse sekvensene er de mest krevende på ferden. Ett lite feilsteg er ofte alt som skal til før du stryker med, og selv etter å ha studert fiendens bevegelser og angrepsmønstre nøye er det fort gjort å dumme seg ut. Derfor kreves det en solid dose tålmodighet å komme seirende ut, men som i Dark souls føles det utrolig godt når du endelig klarer det.
Utover vakker grafikk og musikk har Hyper Light Drifter en hel del "collectibles" å lete seg frem til. Gjennom hele reisen er du på utkikk etter "golden chips", som du kan bruke til å bytte til deg nye våpen, ferdigheter eller oppgraderinger. Disse strekker seg langt forbi hva man forventer og alle oppgraderinger spiller en utrolig stor rolle i kampene. Du låser eksempelvis opp ferdigheten som lar deg blokkere prosjektiler med sverdet ditt, samt et forbedret "dash" som gjør det enklere å unnslippe farlige situasjoner. På toppen av dette finnes det en rekke forskjellige våpen, og hver gang du beseirer en boss får du påfyll.
Til forskjell fra i PC-versjonen har Hyper Light Drifter til PS4 lokal flerspiller med fra starten av. Det liker vi veldig godt, ettersom dette er en sjanger som normalt er forbehold solospilling. Ved å ofre litt helse kan du ikke desto mindre få selskap av en venn her, og med godt samarbeid vil dette senke vanskelighetsgraden betraktelig. Ikke minst gjelder dette for bosskampene, ettersom én av dere kan fungere som lokkedue mens den andre går til angrep.
Selv etter at rulleteksten er over, og du har sett navnet til alle som backet spillet på Kickstarter, er det fortsatt mye å gjøre i Hyper Light Drifter. New Game+ lar deg starte på nytt med alle oppgraderinger og våpen, men bare halvparten av helsen fra første gjennomkjøring. Dette gjør opplevelsen enda mer intensiv og krevende, men til gjengjeld får du sjansen til å samle inn golden chips du gikk glipp av første gang.
Totalt sett plasserer altså Hyper Light Drifter seg høyt på listen over oppslukende indiespill. Den visuelle stilen er nydelig og atmosfære holder fast ved interessen din uten å vike fra start til slutt. Spillet er utfordrende, men belønnende, og så langt har Hyper Light Drifter vært en av mine beste spillopplevelser i 2016.