Perfect Woman

Da jeg så den første traileren for Perfect Woman trodde jeg det var en fleip. Jeg trodde det var et forsøk på humor fra en gruppe skoleelever eller noe sånt, men neida. Spillet eksisterer og forrige uke ble det faktisk sluppet til Xbox One. Duoen bak spillet mente alvor, selv om det ikke så slik ut.

Perfect Woman plasserer deg i rollen som en helt vanlig kvinne, som strever etter å være perfekt hele tiden. Hun vil gjøre de rette valgene på viktige områder i livet sitt. Du følger henne helt fra hun gjør sine første bevegelser i magen til moren, til hun trekker sine siste åndedrag. På dette tidspunktet skal dere begge forhåpentligvis være fornøyde med livet hennes slik det utspilte seg.

Mens jeg leser det forrige avsluttet på nytt slår det meg at konseptet faktisk ikke er få gærent. Med et skikkelig rammeverk kunne dette blitt et unikt spill i samme gate som eksempelvis Her Story. Det kunne vært noe annerledes og unik, men i stedet er det bare rot. Perfect Woman er nesten så langt fra perfekt som man kommer.

I realiteten får man nemlig ikke mye til valg i dette spillet. Mekanikkene i Perfect Woman er utrolig enkle, samtidig som de faktisk klarer å være diffuse og fulle av logikk man ikke forstår seg på. Faktisk er jeg usikker på om jeg i det hele tatt klarer å forklare hvordan dette spillet fungerer.

Jeg får vel begynne med den første oppgaven Perfect Woman gir deg, som går ut på å stille deg opp i ubekvemme positurer for å matche det du ser på skjermen. Ja, for Perfect Woman er nemlig et Kinect-spill, som om det skulle blitt lansert for fem år siden. Det er også et Kinect-spill som antar at du ikke har noen møbler i stua di. Hvis det motsatte er tilfelle må du belage deg på ommøblere før hver økt. Skyv sofaen og salongbordet så langt unna du kan, og still dem gjerne opp etter veggen. Perfect Woman krever sin plass!

På toppen av dette er presisjonen svært dårlig, og animasjonene på skjermen er rett og slett primitive. Det er ikke noe moro å ha her i det hele tatt, og på den måten er det bra et spillet bare varer i ti minutter. Ja, du leste riktig, ti minutter! Det er meningen at man skal spille gjennom Perfect Woman flere ganger, men det får da være grenser. Dette er et spill som liksom skal følge hele livet til en kvinne, og på 40 minutter hadde jeg likevel vært gjennom det fire ganger!

Ikke desto mindre dreier altså dette seg om å ta store valg i livsløpet til hovedpersonen. Det første nøkkelpunktet kom da vi var ni år. Valget stod mellom prinsesse, sanger med "supertalent", gjengleder eller barnearbeider. Uortodokse karrierer alle sammen, og etter nokså kort betenkningstid gikk jeg for det mest kontroversielle. Jeg satset på å bli barnearbeider, men dessverre klarte jeg ikke å poserer godt nok foran Kinect-sensoren til å imponere i det noble yrket jeg hadde valgt.

Dermed bestemte spillet at barnearbeid ikke passet for meg likevel, og slik bestemmes i grunnen alt i løpet av det ti minutter lange livsløpet ditt. Hvordan takler du rollen som hjemmeværende husmor? Hvordan møter du det faktum at datteren din har tatt en kjønnsskifteoperasjon og blitt en mann? Hvordan klarer du deg som terrorist? Alt sammen bestemmes av hvor godt du matcher positurene på skjermen. Nå finner jeg dessuten ikke på mine egne kategorier her, da alt dette er problematikk som faktisk dukker opp i løpet av spillet.

Gameplayet er altså intet mindre enn en fleip, og konseptet som kunne vært unikt kastes bort i en masse vås. Hva så med grafikken? Vel, den hører hjemme i samme bås. Hele spillet ser ut som noe et barn kunne laget i MS Paint, og det hjelper heller ikke at musikken er både repeterende og dørgende kjedelig på én gang. I det hele tatt er Perfect Woman en smakløs affære, som aldri makter å være hverken morsom, spennende eller underholdende.

Mens jeg holdt på med dette spillet trakk jeg gardinene for, slik at ingen skulle se meg der jeg stod på ett bein med den ene armen over hodet, iferd med å miste balansen. Jeg følte meg som en flodhest på yogakurs, og hva dette har med den "perfekte kvinne" å gjøre må gudene vite. At Perfect Woman i det hele tatt eksisterer er nesten ikke til å tro. Det er det verste makkverket jeg har vært borti, og det eneste positive jeg kan trekke frem er at det ikke er noen tekniske feil som stopper deg underveis. Man kommer seg gjennom det ti minutter lange marerittet, hvis man orker. Nå skal jeg sette møblene mine tilbake på plass og jeg den prosessen blir faktisk mer moro enn å spille Perfect Woman.