RIGS Mechanized Combat League

Helt siden Playstation VR ble avslørt for omverdenen som Project Morpheus, har RIGS Mechanized Combat League fra Guerrilla Cambridge vært blant spilene Sony har vist frem mest. RIGS har vært å finne på utallige spillmesser siden, og har i det hele tatt vært blant de mest profilerte prosjektene knyttet til Playstation VR. Men er det også et av de beste spillene?

Før vi svarer på det må vi fortelle litt om konseptet. I RIGS Mechanized Combat League er man utøver av en sport som har etablert seg i fremtiden, der man slåss mot hverandre iført mech-drakter. Med slåssing mener vi både fysisk knuffing og kamp med våpen, men man skal også score mål ved å hoppe ned i en ring plassert i midten av arenaen. Helt originalt er det ikke, og når man tenker på hvor utrolig godt VR egner seg til å skape spillverdener man lever seg inn i, er det en skam at denne er så kjedelig. Den er langt fra fargeløs, og Guerrilla har sørget for at utseende passer til fokuset på esport, men innlevelsen forsterkes likevel ikke av det visuelle designet her.

Til tross for at spillet er profilert til Playstation VR er det faktisk et av de mest "alminnelige" spillene å få tak i nå ved lanseringen. Dette skyldes hovedsakelig at spillet styres med en vanlig håndkontroller der bevegelsene med selve headsettet erstatter den høyre analogspaken. Med andre ord beveger du deg rundt som i et hvilket som helst annet spill, mens du både sikter og ser deg rundt med hode.

Det finnes en rekke klassiske moduser å teste ut, men i hovedsak dreier RIGS Mechanized Combat League seg om "Power Slam". I denne modusen skal man knuse motstanderne og tjene opp såkalte "Overdrive"-poeng. Når du har nådd dette Overdrive-stadiet blir målet i midten åpent for deg, og du kan score poeng ved å fysisk hoppe ned gjennom den gigantiske basketballringen. Dette spilles i 3-mot-3, men man kan fylle opp manglende plasser med datastyrte mech-piloter. I tillegg finnes det en singleplayer-del med datastyrte lagspillere, hvor man stiger i gradene innenfor Mechanized Combat-ligaen og tjener inn penger som kan brukes på nye mechs, nye kostymer og nye hjelmer.

Slik er altså rammene og strukturen, men hvordan er dette egentlig å spille? Vel, selve styringen med Playstation VR-headsettet fungerer ganske bra. Man har godt kontroll over bevegelsene, og om ikke annet viser RIGS Mechanized Combat League hvordan VR kan øke presisjonen til skytespill i førsteperson. Man har et større overblikk og det er rett og slett enklere å treffe målene sine på denne måten enn med det vanlige oppsettet med to analogspaker. Samtidig har motstanderne du møter også VR-headset på, slik at balansen ivaretas. Presisjonen er bedre, men samtidig er også konkurransen tøffere.

Når det er sagt kommer den økte presisjonen med en pris, i form av god gammeldags kvalme. Det er et problem for endel VR-spill at mange blir uvel av å spille dem, og når det gjelder RIGS Mechanized Combat League er jeg faktisk en av de få i Gamereactor som har klart å spille nok til å levere en anmeldelse. Samtidig blir også jeg etter hvert kvalm av dette, og vi har derfor slått fast at dette trolig er det mest kvalmefremmende PSVR-spillet så langt.

Årsaken ligger i alle bevegelsene, ettersom man ikke bare kan se i en retning mens man beveger seg i en annen, men også forflytter seg mye vertikalt opp og ned i høyden. Det blir for mye å takle for kroppen og hodet ditt når du er så tett på opplevelsen som man kommer i et VR-headset. I tillegg er tempoet fryktelig høyt her, noe som bidrar til at kvalmen kommer enda raskere. Jeg forstår at dette er laget for esport, og at det derfor må være hurtig og intenst, men RIGS blir rett og slett for voldsomt for de aller fleste.

Internt i Gamereactor har de fleste måttet gi seg etter bare 5-6 minutter, men det kan jo tenkes at du vil takle spillet bedre. Opplevelsen av VR er veldig subjektiv, og det er ikke utenkelig at noen vil kunne spille dette uten å kjenne kvalmen komme snikende. Samtidig er dette et spill du definitivt bør forsøke å teste ut i en butikk eller lignende før du kjøper det, ettersom risikoen for å bli kvalm er høyere enn normalt for VR-spill.

Samtidig har altså jeg personlig klart å holde ut lengre enn mine kollegaer, og har man en mage av stål kan RIGS Mechanized Combat League være riktig så underholdende. Spillet føles markant annerledes enn andre FPS-spill, og det er deilig å ha økt presisjon i kampene. Spille du singleplayer i karrieremodusen føles det ikke like digg å knuse en motstander eller å score poeng, men det hjelper deg til gjengjeld med å låse opp de 24 forskjellige robotene. På samme måte soldatene i spill som Rainbow Six: Siege er nemlig mechene oppdelt i forskjellige klasser. Alle har sitt eget særpreg både i våpen og utseende, og variasjonen bidrar til å holde spillingen frisk. Tempest-klassen har eksempelvis muligheten til å sveve i luften, og dermed spiller man på en helt annen måte når man sitter i en slik robot. Samtidig skulle jeg gjerne sett enda større variasjon, da få av de andre klassene skiller seg ut i like stor grad som Tempest.

På våpensiden er derimot variasjonen bedre, selv om det ikke er banebrytende mange forskjellige varianter å velge mellom. De ulike våpnene representerer nemlig vidt forskjellige taktikker. Impulse-våpenet gjør eksempelvis stor skade, samtidig som den skubber motstandere unna. Dermed er våpenet godt egnet til både angrep og forsvar. Samtidig krever Impulse at du kommer deg ganske nærme, og fra avstand er dermed et Laser-våpemn mer effektivt. Dette bruker lengre tid på å lade opp, men det gjør også større skade. Kombinerer man disse våpnene med diverse mech-evner, har man grunnlaget man trenger for et solid skytespill dersom man også har magen for det.

Det er åpenbart at Guerrilla Cambridge har designet et spill de ønsker at skal slå an som esport. Derfor er det massevis av strategisk dybde å finne her, og ofte føles det som om spillet er verdt pengene. RIGS Mechanized Combat League er nemlig blant de få VR-spillene som selges til fullpris (kr. 499,- i Playstation Store). Dog føles karrieremodusen som en påklistret unnskyldning for å kunne si at de har en enspillerdel, og som ettertrykkelig understreket er kvalme altså et stort problem for mange her. Samtidig er variasjonen god nok, og nivådesignet smart nok til at den økte presisjonen ikke er den eneste potitive siden ved RIGS. Derfor holder dette til en plassering rett over midten på skalaen, med forbehold om at testing før kjøp er nærmest obligatorisk.