Here They Lie

Skrekkspillet Here They Lie startet som et komplett ukjent prosjekt, og for mange har det blitt værende slik frem til nå. Vi i Gamereactor bet oss merke i spillet da den korte annonseringstraileren dukket opp, men for de fleste kommer dette Playstation VR-spillet ut av det blå. Det er i grunnen ganske rart, ettersom utviklerhuset bak, Tangentlemen, består av erfarne utviklere som blant annet har jobbet med Tomb Raider, Yaiba: Ninja Gaiden Z og Call of Duty. Dette er riktig nok deres første spill sammen, men kunnskapen er definitivt på plass ved kontorene deres.

Og jaggu er ikke Here They Lie blant de aller beste PSVR-spillene også. Dette spillet treffer veldig godt, og årsaken er hovedsakelig den fantastiske løsningen på virutal realitys største designproblem - bevegelse.

La oss derfor ta fatt på hvordan Tangentlemen har overkommet nettopp dette. De fleste VR-spill gjør ikke engang et forsøk på å løse floken, og plasserer deg heller i en statisk posisjon mens omverdenen rundt på en møte flytter seg for deg. I London Heist for eksempel plasseres du i en bil, slik at du beveger deg uten at du må gjøre jobben selv.

I Here They Lie derimot, er det du som vandrer rundt, på samme måte som du gjøre i mer tradisjonelle spill. Løsningen er dessuten like enkel som den er genial. Den fungerer ved å kombinere håndkontrolleren din med hodebevegelser. Du holder bevegelsen igang med analogspaken på kontrolleren, men styrer retningen ved å bevege hodet ditt. Du rusler med andre ord alltid i retningen du ser, og dette resulterer i særdeles myke og behagelige bevegelser. De passer perfekt til spillets uhyggelige utseende og det relativt lave tempoet. Dette er naturligvis gjort med overlegg, da Here They Lie slett ikke er noe actionspill. Nei, dette er en grøsser, og med et VR-headsett på får man skrekken nærmere på kroppen enn noen gang tidligere. Det kan tenkes at enkelte spillere vil bli lei av den trege vandringen, men når det gjelder atmosfære og innlevelse er det ingen av de andre lanseringsspillene til Playstation VR som kan måle seg med Here They Lie.

Denne innlevelsen forsterkes ytterligere av spillets fantastiske og svært uhyggelige univers. Du eksisterer i en marerittaktig, dystopisk verden, der gale mennesker i dyremasker konstant ligger på lur. Surrealistiske trusler henger hele tiden over deg, og man er aldri trygg. Se bare for den en gigantisk, brennende mann i dress, som klatrer ut av et maleri i undergrunnen. Se for deg hammerhaier som svever rundt over en mørk avgrunn, og et gyllent barn som danser på et ellers folketomt torg. Du vet hvor skumle man kan gjøre noe så uskyldig som et barn i skrekk-sjangeren. Det er disse skremmende figurene, og de absurde omgivelsene der man aldri helt vet hva som er opp og hva som er ned, som gjør Here They Lie så interessant å liste seg gjennom.

Jeg skriver "liste seg gjennom" ettersom det er nettopp det du gjør. Det er i grunnen alt du gjør, men det er i orden. Here They Lie tilhører sjangeren mange kaller "walking simulators", da det ikke finnes allverden av ytterligere mekanikker. Er du av typen som savnet interaksjon i Dear Esther, og gjerne ville ha en dypere opplevelse i Gone Home, finner du ikke løsningen her. Selve samhandlingen med spillverdenen er nemlig minimal i Here They Lie, og den eneste reelle interaksjonen kommer når du må åpne dører eller lyse på visse gjenstander. Også må du regne med å søke dekning og gjemme deg ofte, ettersom Here They Lie altså er en særdeles uhyggelig, stemningsfull og enigmatisk opplevelse. Du gjør ikke så mye annet enn å vandre rundt, men det skjer definitivt nok til å få hårene til å reise seg i nakken.

Der en lang rekke Playstation VR-spill satser tungt på selve gameplayet, skiller Here They Lie seg ut ved lene seg på atmosfæren i stedet. Dette er dermed det perfekte motsvaret til titler som Super Stardust Ultra, Hustle Kings VR, RIGS Mechanized Combat League og Eve: Valkyrie. Det er en historiedrevet reise som viser at VR kan forsterke atmosfære og innlevelse i minst like stor grad som teknologien påvirker gameplay.

For virtualt reality handler jo i store trekk om å komme nærmere på den kunstige virkeligheten, slik at den oppleves som ekte. På tross av sin absurditet er det nettopp slik Here They Lie føles... ekte. Mens Until Dawn: Rush of Blood fremstår som en glorifisert teknisk demo, er Here They Lie et ordentlig spill. Selv om det ikke er så mye samhandling og interaktivitet gjør designet og stemningen spillet til en skremmende nytelse.

For det må understrekes hvor uhyggelig dette skrekkspillet faktisk er. Man svetter og biter negler etter få minutter. Nettopp fordi spillverden fremstår som om den ikke har noen regler, blir du konstant overrasket over de diabolske vesenene du blir utsatt for. Ettersom det er snakk om en lineær opplevelse der du beveger deg rolig, er dessuten timingen på de ulike hendelsene nærmest perfekt. Lyssetting og musikk (og fraværet av musikk) bidrar på samme tid til å gjøre hver eneste av de adrenalinpumpende scenarioene så kraftfulle som mulig. Here They Lie bruker sin uhyggelige spillverden med maksimal effekt, og balansen mellom skummel oppbygging og hårreisende "jump scares" er meget god.

Here They Lie er en anelse kort, og det vil skremme bort spillere som ønsker et høyere tempo. Det er heller ikke så veldig mye å hente i å spille gjennom en slik lineær historie på nytt, men utover dette treffer Tangentlemen veldig bra. Utseendemessig er Here They Lie som en slags kulminasjon av H.P. Lovecraft, The Shinning og Jacob's Ladder, og denne sammensmeltingen av inspirasjonskildene gir en opplevelse som holder fast ved deg fra start til slutt. VR handler om å tilby nye opplevelser, og Here They Lie er definitivt ulik noe du har prøvd tidligere. Det er et spill alle som skaffer et PSVR-headsett burde ha på radaren, selv om det ikke er mulig å spille dette med en pute foran halve ansiktet.