Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Persona 5

Persona 5

Persona 5 tør å fortelle en historie med temaer de fleste andre unngår, og er samtidig et av de mest stilsikre spillene jeg har vært borti...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Vet du når mennesker begynte å drømme i farger? Det var da vi fikk farge-TV. Før den tid hadde våre drømmer vært i svarthvitt. Dette vet jeg fordi jeg har fulgt med i undervisningen i Persona 5, og i spillet er dette presentert som en sannhet (som vi dog vet at er litt modifisert i forhold til virkeligheten). Jeg kunne jo ha risikert å bli trukket ut til eksamen. Lekser, eksamen og undervisning - på papiret burde ikke Persona-serien fungere. Hvorfor skulle man egentlig komme hjem fra en lang skoledag og plukke opp kontrolleren for å sitte ved pulten igjen? Hvorfor skulke skolen for å gjøre lekser i spillet? Det kan virke fryktelig irrasjonelt, men du kan legge all rasjonalitet på hylla først som sist. Persona 5 er det beste skoleåret du noen gang vil få oppleve.

Persona-serien er kjent for å ta seg god tid i begynnelsen. De skal sette scenen skikkelig før du slippes løs i Tokyo på egen hånd. Figurene skal presenteres, skolelivet skal presenteres, og det samme gjelder det såkalt Metaverse. Spillet har det ikke travelt, men hvorfor stresse? Hastverk har sjelden vært bra for en historie, og mer enn noe annet ønsker Persona 5 å fortelle en god historie.

På mange områder er historien det fansen forventer. Du er den nye gutten i klassen som (av en grunn jeg ikke skal avsløre) skal tilbringe et år borte fra foreldrene, og i stedet bo i Japans hovedstad. Tidligere spill i serien har vært mer interessert i å sende spilleren vekk fra storbyen, men Tokyo føles fortsatt som et intimt sted. Krisen beveger seg denne gangen utenfor lokalsamfunnet, faktisk også utenfor Japans grenser, men historien fokuserer alltid på hovedfiguren Joker og vennene man omgir seg med. Målet er aldri å redde verden. Målet er å redde en venn i trøbbel, så det at man gjør verden til et bedre sted er kun en positiv bivirkning. Det er i de personlige forholdene du finner styrke og motivasjon til å kjempe. Persona har alltid vært en personlig serie, både overfor venner og fiender, og dette fokuset er ikke borte.

Dette er en annonse:
Persona 5
Persona 5Persona 5Persona 5

Samtidig snur Persona 5 forventningene våre litt på hodet. I tidligere spill har man mer eller mindre blitt nødt til å handle, mens denne gangen er man ikke en passiv mottaker. Gruppen bestemmer seg for å være proaktive og bekjempe forbryterne som skjuler sine handlinger fra lovens lange arm... eller bekjempe de som loven og politiet ikke kan røre.

Plutselig dukker det opp interessante og relevante spørsmål. Har gruppen, The Phantom Thieves, rett til å gjøre som de gjør? Er det ok at de tar loven i egne hender for å stoppe annen urett? Dette er spørsmål som spillet har som et grunnleggende tema. Det er så forfriskende modig at de tør å sette fingeren på dette, spesielt i en bransje hvor andre spill kan føles så endimensjonale i sin formidling av ond og god. Dette er også gjennomgående for hele spillet. Persona 5 er ikke redd for ubehagelige temaer, men understreker i stedet viktigheten av dem ved å takle dem åpenlyst. Her finner vi lærere som utøver fysisk og psykisk vold mot elevene, mentorer som misbruker makten de har, sex med mindreårige, samt sjefer som presser sine ansatte til kanten av stupet (og utfor). Det er tunge saker, men de blir ikke inkludert som en billig løsning for å vekke oppmerksomhet. Persona 5 behandler det hele slik det fortjener; seriøst.

Dette er en annonse:
Persona 5

I klassisk JRPG-stil er det fiender som skal utslettes, og levels som skal opparbeides. I Persona 5 er det to måter å bli sterkere på: den klassiske, og den person(a)lige. Den klassiske er ved å bekjempe monstre. Alle har en indre persona, og kun ved å kjenne seg selv kan man styrke denne. Joker er dog utstyrt med flere personaer. Kampsystemet er turbasert, og det er enkelt å sette seg inn i. Stort sett har alle en svakhet som du kan utnytte, og når du har gjort nok skade kan du kalle inn resten av gruppen til et fellesangrep. Etter hvert som historien går fremover, vil du få flere med deg på laget, og dette åpner igjen for flere strategiske muligheter. Kampsystemet har alltid vært bra i Persona-serien, men denne gangen har de justert det til perfeksjon. Dette er turbasert kamp på sitt beste.

Den andre måten man kan bli sterkere på, er via vennskap. Kun ved å styrke disse kan du oppnå store fordeler i kampene. Ditt vennskap med en skandalerammet politiker kan gjøre deg til en bedre retoriker, slik at du kan snakke til deg mer penger eller bedre gjenstander fra monstrene du har felt. Vennskapet med shogi-spilleren kan gi deg strategisk innsikt, og samtidig lære hvordan du bytter lagkamerater midt i en kamp. Alle vennskapene byr på en spennende historie, i tillegg til en ny evne som du kan ta med inn i Metaverse.

Persona 5Persona 5Persona 5
Persona 5

Ulikhetene mellom figurene er også beundringsverdig. Uansett om det er en alkoholisert journalist, en spåkone som mister troen på evnene sine eller en katt som kan snakke, så føles de alle troverdige nok til at du vil lære dem å kjenne og etter hvert hjelpe dem. Det finnes mennesker du kan bli venner med rundt omkring i Tokyo, og spillet belønner din nysgjerrighet. Det er alltid verdt tiden din å gå en tur i byen. Persona 5 har ikke bare gjenskapt et bilde av Tokyo, det har også fanget følelsen av å være der. Det er masse liv i gatene, og folk velter inn og ut av fulle togvogner. Selv på skolen er en fryd å gå rundt, med sladrende jenter, populære gutter som sprer rykter om 'den nye gutten', og lærere som sørger for at det er ro i gangene. Dette er absolutt en god erstatning for deg som aldri har besøkt Japan. Tro meg. På min første skoledag gikk jeg meg vill på Shinjuku stasjon da jeg skulle bytte til Ginza Line, for spillet fortalte meg ikke hvor jeg skulle gå. Jeg ble til slutt nødt til å sjekke tavlen som om jeg var der på ordentlig. Persona 5 er noe helt spesielt.

Historien er modig, personlighetene er sammensatte, kampsystemet er strategisk, og alt er pakket inn i et av de mest stilsikre spillene jeg noensinne har hatt gleden av å fordype meg i. Jeg nyter å se Start Mission bli skrevet med kritt på tavlen når et oppdrag starter, lasteskjermen når folk står på toget til og fra jobb, i tillegg til menydesignet som har stil i massevis. Dette er et spill som kjenner sin identitet, og samtidig bærer den med stolthet. Musikken lykkes også med å gi den stilsikre grafikken et lydbilde som passer perfekt. Shoji Meguro har alltid (også i tidligere Persona-spill) levert uforglemmelige lydspor, men denne gangen overgår han seg selv. Kanskje er det samspillet med grafikken som gjør det, men det er i hvert fall bedre enn tidligere i serien.

Take your heart. Taglinen til Persona 5 skal ikke bare leses som en teaser til spillets handling, det er også en advarsel. Fra du starter spillet og ser den første mellomsekvensen, så har spillet stjålet hjertet ditt. Uansett om det kanskje ikke stemmer at farge-TV fikk oss til å drømme i farger, så har i hvert fall Persona 5 fått oss til å drømme om Japan.

HQ
10 Gamereactor Norge
10 / 10
+
Historien er overraskende og modig, kampsystemet har blitt finjustert, musikken og grafikkstilen når nye høyder for serien. I tillegg er figurene sammensatte og det er en fornøyelse å utforske Tokyo.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Persona 5Score

Persona 5

ANMELDELSE. Skrevet av Anders Baad Mai

Persona 5 tør å fortelle en historie med temaer de fleste andre unngår, og er samtidig et av de mest stilsikre spillene jeg har vært borti...



Loading next content