Det var utvilsomt delte meninger knyttet til Bulletstorm da det ble sluppet i 2011. People Can Flys skytespill ble hyllet av en kjerne med fans, mens jeg syntes gimmicken med Skill Kill ble ensformig og overfladisk. Seks år senere er spillet tilbake i oppgradert form, og dette har jeg altså testet.
• Les også vår anmeldelse av Bulletstorm fra 2011
Det er vanskelig å si hvorfor utvikleren ikke har laget en oppfølger på disse årene fremfor en finpusset versjon (bortsett fra dårlig salgstall og en enkel måte å kanskje tjene penger på), men jeg synes opplegget med brutale drap i en rask og hardrock-pumpende verden er mindre interessant etter fjorårets Doom. Spillet fra Id Software perfeksjonerte jo nærmest hele ideen som Bulletstorm var bygget på.
Jeg vil ikke være overdrevet negativ her, men jeg forstår ikke hvem dette spillet er til. Historien fortelles som en B-filmkopi av Fast & Furious: Tokyo Drift, og hovedpersonene er om mulig enda teitere i dag enn for seks år siden. Det er naturligvis ikke meningen at man skal ta Bulletstorm alvorlig, men jeg synes ikke den brofist/dude-greia fungerer i dette spillet. Det føles påtvunget og forknytt nesten hele tiden. Ikke minst når hovedpersonen utbryter "You gotta be fuckin kiddin me, who the fuck is this asshole!" med en sinnsykt overdrevet macho stemme så fort spillets første boss kommer til syne.
Det eneste som egentlig gjorde meg nysgjerrig på å prøve Bulletstorm: Full Clip Edition, var det faktum at selveste Duke Nukem har en gjesteopptreden. Du som hadde forhåndsbestilt spillet får bruke ham i deler av historien, og selv om hertugen ikke er spesielt moderne lenger var det fortsatt hyggelig med et gjensyn med den gamle actionhelten og de enorme overarmene hans. Det får bare være at han er et markedsføringsknep fra Gearbox sin side. Den originale stemmeskuespilleren Jon St. John har vendt tilbake til rollen for å spille inn noen replikker, men spillet tar ikke høyde for at Duke har erstattet Hunt i hovedrollen. Dette fører til at alle snakker til hertugen som om han het Hunt, og det er både pinlig og slurvete.
Det som derimot er like morsomt er å bruke de forskjellige våpnene, for utvalget er like merkelig som det vi finner i eksempelvis Ratchet & Clank-serien. Det strømførende tauet Hunt kan kaste ut for å dra fiendene mot seg (og deretter sparke dem og si "Eat shit and die, maggot!") er fortsatt like ensformig som for seks år siden, og det blir kjedelig etter ti ganger. Resten av våpnene er derimot mye morsommere. Det finnes nok av trøkk og power i de ulike våpnene, og ofte kan de brukes til å dele fiendekroppene på midten.
For min del er dette ganske enkelt. Jeg var ikke en stor fan av originalen, og ettersom det meste er likt denne gangen havner karakteren på midten av skalaen. Bulletstorm: Full Clip Edition er middelmådig tvers igjennom.