Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Ultra Street Fighter II: The Final Challengers

Ultra Street Fighter II: The Final Challengers

Capcom slipper det de kaller den ultimate versjonen av Street Fighter II, og vi lot redaksjonens hissigste slåsskjempe anmelde...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Det å banke opp folk i Street Fighter II har vært en favorittsyssel i 25 år. Da denne karen var 15 år, altså i 1992, brukte jeg alle julegavepengene mine på å kjøpe spillet til Super Nintendo. Hemmeligheten bak at spillet fortsatt er aktuelt, er ganske enkelt kontrollen. Akkurat som før er den rask og responsiv, og som spiller jeg alltid full kontroll.

Dette er kvaliteter som har vært med gjennom spillets mange utgaver, selv om det har blitt lagt til stadig mer innhold. Nye figurer som Cammy og Fei Long har dukket opp sammen med supermåleren og generelt høyt tempo, og det samme gjelder økt støtte for comboer. Street Fighter II er fortsatt bra takket være dette, og det er gøy nesten uansett hvilken versjon man plukker opp for å sette noen velplasserte Sonic Booms, Spinning Pile Drivers og en og anne Hadouken.

Jeg ble naturligvis umiddelbart i godt humør da Capcom annonserte Ultra Street Fighter II: The Final Challengers. Det er jo et spill som har alt å vinne på å være på Switch. Det å kunne ta med seg Street Fighter II på reise og plukke løs Joy Con-ene når som helst for å spille mot en venn, hørtes nærmest ut som en drøm. Det jeg ikke tenkte på den gangen var at Nintendo Switch ikke akkurat er veldig egnet for slåssespill, for det er den første store konsollen som ikke har et digitalt styrekors.

Dette er en annonse:
Ultra Street Fighter II: The Final ChallengersUltra Street Fighter II: The Final Challengers

Aller helst skal slike spill nytes med en arkadestikke, men som regel er det styrekorset folk flest bruker. Jeg vil ikke kalle det en fullverdig erstatning, men det funker. Problemet er bare at ingen av disse to variantene finnes til Switch ennå, bare en erstatning i form av fire digitale knapper som med litt fantasi kan brukes som et styrekors. Dessverre er de ganske små, sitter langt fra hverandre og har ikke den riktige høyden.

De naturlige bevegelsene sitter dermed ikke som de skal, og jeg som kan ta en Tatsumaki Senpuu Kyaki i søvne må bite i gresset flere ganger fordi angrepene ikke går som planlagt. Man kunne argumentert med at det er en vanesak og at jeg burde ha øvd mer, men nei, jeg kan min fighting. Dette handler i stedet om at de fire knappene er en dårlig erstatning for styrekorset.

Heldigvis kan man jo kjøpe en Pro Controller som har et slikt kors, men det fungerer ikke så godt i praksis. Jeg bruker kontrolleren flittig når jeg spiller Mario Kart 8 Deluxe, men her blir den ikke bra nok. Figuren beveger seg nemlig ikke slik jeg forventer. Guile hopper når han skal rygge, og Vega dukker når han skal gå fremover - alt til min store overraskelse. Etter å ha snakket med andre i Gamereactor-nettverket får jeg beskjed om at alle har det samme problemet.

Dette er en annonse:

Det er som om Pro Controller-en er overfølsom, og det vanligvis så suverene styrekorset er nå veldig uforutsigbart. Jeg må gi opp håpet om å bruke korset, og begynner i stedet å leke med med analogspakene. Dermed fungerer spillet som det skal, men det går litt saktere enn vanlig ettersom de ikke er like kvikke i responsen.

Jeg blir blir nødt til å erkjenne overfor meg selv at det ikke er spesielt gøy å spille Ultra Street Fighter II: The Final Challengers til Nintendo Switch, samme hvor mye jeg liker Street Fighter II. Til tross for at Capcom har oppdatert grafikken og lagt til støtte for widescreen, så er dette en dårligere og tregere versjon uten en skikkelig spillkontroll. For min del blir dette som som å spille Sonic the Hedgehog på en touch-skjerm. Alt jeg gjør blir vanskeligere, mer flaksbasert og frustrerende.

Ultra Street Fighter II: The Final ChallengersUltra Street Fighter II: The Final Challengers

Da hjelper det ikke at Capcom har lagt til to nye figurer (vel, Evil Ryu og Violent Ken), gjort det mulig å spille co-op mot dataen, eller føyd til det ekstremt rare Way of the Hado hvor du skal bruke bevegelseskontrollerne til å utføre Hadouken-angrep. Sistnevnte er en modus som absolutt fungerer, men den har også like kort levetid som fektingen i 1-2-Switch. Det er litt kult at man kan rydde skjermen for helsemålere, for da får man langt penere bilder (som dog komprimeres i stykker av Switch) og mer spennende kamper siden man ikke vet helt hvordan man ligger an.

Ellers fant jeg størst glede i de medfølgende bildene fra Street Fighter-historien. Capcom har nemlig lagt ved over tusen slike, og mange av dem er utrolig vakre. Kanskje er det dette som oppsummerer Ultra Street Fighter II: The Final Challengers når alt kommer til alt. Det har mye innhold og gøyale tillegg (som muligheten til å fargelegge alle figurene), men selve gameplayet sitter ikke som det skal. Switch har ganske enkelt ikke mulighetene til å tilby god 2D-fighting på grunn av hvordan den er designet.

Jeg har ikke lyst til å spille dette mot andre mens jeg er på reisefot. Faktisk har jeg ikke lyst til å spille det hjemme heller, og jeg må si meg en anelse skuffet. Dette kunne ha blitt skikkelig bra. Nintendo burde slippe egne kontrollere designet for fighting, for dette er et problem som kommer til å gjøre seg gjeldende for alle fremtidige spill i denne sjangeren. Jeg har mange andre versjoner av spillet jeg kan nyte i stedet, så jeg lider ingen nød. Denne versjonen er ikke nødvendigvis dårlig, det er bare en dårlig versjon av et av tidenes beste spill. Derfor kommer jeg til å velge en av de andre versjonene - faktisk hvilken som helst av dem.

HQ
05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Mye innhold, vakker grafikk, god musikk og ikoniske fightere.
-
Dårlig kontroll, Way of the Hado er meningsløst, og støtten for Pro Controller er dårlig.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content