Årets skuffelse (Årets spill 2016)

(5) Mighty No. 9
Akk, Beck. Hva skjedde? Da Keiji Infanune for første gang presenterte deg og spillet Mighty No. 9 i 2013 virker du så lovende. Du skulle bli arvtageren til selveste Mega Man, en lisens Capcom sitter på men driter i å gjøre det grann med. Konseptbilder og videoer virket så vakre og spennende, så det er ikke rart du høstet inn mange Kickstarter-kroner. Så hvor ble alt dette av da du kom ut i sommer? Grafikken var ræl og langt unna det vi så da du ble presentert for første gang, stemmeskuespillet elendig, designet sløvt, og den gode Mega Man-følelsen var milevis unna. Det er lite mektig over Mighty No. 9, Beck, med unntak av en mektig avmakt man sitter igjen med når spillet er slutt. Heldigvis er det kort. Det er ikke ofte det tolkes som noe positivt.

(4) Through the Woods
En mørk og stormfull aften en gang i fjor sommer spilte jeg gjennom demoen til Through the Woods. Jeg ble tidvis så skremt at jeg overlot spillingen til Player 2, mens jeg selv satt og kikket på gjennom sprikende fingre. Stemningen i spillet var helt skrekkelig, lydsporet var #onfleek og avslutningsvis i forspillet sa jeg vel «Personlig gru-gleder jeg meg veldig til å se hvor dette bærer hen, og om Antagonist greier å levere alt de har lovet med denne smakebiten.»

I oktober i år kom spillet ut og jeg kunne endelig få svaret på om hvor det hele bar hen, og om Antagonist hadde greid å leve opp til det de hadde lovet og fristet med i demoen. Det korte svaret er: Nei, egentlig ikke. På et eller annet tidspunkt fra demo til ferdig produkt har Antagonist selv gått seg litt vill i skogen, og mistet det som gjorde TtW så forbanna spennende av syne. Mange av elementene er de samme, omgivelsene er helt nydelige, men stemningen, det lille ekstra som gjorde meg spent på spillet, er borte. Jeg skvatt knapt en eneste gang. Det i seg selv er ganske imponerende, for jeg er fryktelig lettskremt. Det som skremte meg mest var vel egentlig hvor dårlig oversatt dialogen var.

(3) The Last Guardian
Bare for å avklare: Det er mye ved The Last Guardian som fungerer godt, og som gjør at spillet er vel verdt å sjekke ut. Båndet mellom den navnløse gutten og det mystiske vesenet Trico er ulikt det meste man har opplevd i spill, og både musikk og setting gir en minneverdig opplevelse. Samtidig er det ikke å komme unna at spillets lange utviklingstid (nesten ti år) ikke har gjort spillet noen tjenester. Kvaliteten på grafikken er svært vekslende, billedfrekvensen faller under 20-tallet, kontrollene jobber ofte mot deg, og kameraet tar så ofte kontrollen fra deg at man kan bli både uvel og aggressiv av mindre. Spiller man på en PS4 Pro slipper man noe billigere unna, men selv da må man innrømme at The Last Guardian ofte oppfører seg mer som et velpolert PS3-spill snarere enn et prestisjeprosjekt til PS4.

(2) Steep
Det er flere spørsmål knyttet til at Steep havnet på denne listen, som for eksempel "hvordan kan et spill som ble annonsert for bare noen måneder siden ende opp med å skuffe?". Det vi lurer mest på er hvordan Ubisoft Annecy klarte å lage et kjedelig spill med ingredienser snowboard, ski, vingedrakt, fallskjerm og Redbull? For uansett hvor mye man elsker friheten til å gå opp en fjellside og sette utfor i virkeligheten, så er det ikke gøy i spillform. Det kan ikke sammenlignes i det hele tatt. Kjørefølelsen er tam, og det virker som om det ikke er meningen at man skal ha det gøy i luften. Hva skjedde?

(1) No Man's Sky
Det har lenge vært et faktum at forhåndsbestillingskulturen har vært et problem, ikke bare for forbrukeren, men også for produktet som blir solgt. I år fikk vi det ultimate eksempelet på hvorfor det kan lønne seg å vente litt. No Man's Sky skulle være utvikler Hello Games sitt magnum opus, med et gigantisk univers og et fryktelig ambisiøst konsept. Til tross for massiv pågang og støtte fra Sony klarte utvikleren å forlate hele spillverdenen i fyr og flamme. På Reddit holdt brukerne oversikt over hvor lenge utvikleren holdt seg i skjul, og ikke ville de refundere kunder som mente de hadde blitt lurt - med forklaringen om at de skulle fikse alle problemene. Flere oppdateringer siden er No Man's Sky like bedrøvelig, og det er definitivt ikke verdt pengene. Takk til Sean Murray for årets absolutt kjipeste utgift.