Norsk
Gamereactor
artikler

Årets musikk (Årets spill 2016)

Det er på tide å oppsummere 2016, og dette har vi i Gamereactor gjort ved å kåre de beste spillene i ti kategorier...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
Årets musikk (Årets spill 2016)

(5) Jonathan Geer i Owlboy
Vi har lenge sett på og siklet over den herlige pikselgrafikken Owlboy har fristet oss med, og den skuffer slettes ikke. At den derimot skulle bli ledsaget av en minst like vakker og stemningsskapende musikk var det ingen som fortalte oss. Komponist Jonathan Geer har uten tvil lært av de beste, og allerede fra spillets meny popper opp og Owlboy Main Theme strømmer ut av høyttalerne dine er det ingen tvil om at dette kommer til å bli et av årets mest minneverdige musikkopplevelser. Det beste med Geers musikk er at den alltid ser ut til ikke bare passe inn i enhver situasjon spillet kaster deg ut i, den bygger opp under den. Dermed blir tempelutforskingen mer spennende og Zelda-lignende, kampene mot store bosser mer intense, og snikesekvensene hvor man skal liste seg forbi luftpirater enda mer nervepirrende. Å spille Owlboy uten musikk er som å gjøre noe lignende med Bastion: Man tar rett og slett bort noe av det beste med spillet. Planlegger du å kjøpe Owlboy på julesalg, sørg for all del for å kjøpe det med musikken i samme slengen.

Årets musikk (Årets spill 2016)

(4) Mick Gordon i Doom
Hva kjennetegner Doom fra 90-tallet? Foruten grafikken - som på den tiden ga oss hakeslepp - og gameplayet, var det nok musikken som satt som en kule i hode. E1M1 gir oss fortsatt gåsehud og gjør ikke annet enn å sette adrenalinet i høygir. I Doom anno 2016 er musikken ikke bare like brutal, pumpende og aggressiv som i de første to spillene, men den følger deg gjennom hele spillet som et slags monster som ligger på lur til helvete braker løs. Når musikken går fra rolige og avslappende toner til ren vold vet du at det kommer til å bli blodig der du er, og det er ikke ditt blod som vil vaske gulvet, men blodet til helvetes demoner som kommer for å ta deg. Det flotte er at musikken er der for å dytte deg videre, hvert rolig øyeblikk er stillheten før stormen. Når stormen kommer, peiser du på og dreper alt som stiller seg i din vei, og på mange måter er det du som blir jegeren. Når så den siste demonen faller i bakken, blodig og død, blir det rolig igjen, som et behagelig bad i en oase. Musikken endrer seg dynamisk ut ifra hva du gjør og hva som skjer i spillet, samt den beholder nostalgien fra originalen perfekt. Rett og slett herlig.

Dette er en annonse:
Årets musikk (Årets spill 2016)

(3) Austin Wintory i Abzû
Austin Wintory gjorde seg for alvor bemerket da han i 2012 komponerte musikken til det som i dag er det smått legendariske spillet Journey. Den gang trollbandt han oss allerede fra de første cellotonene i åpningssekvensen, og sluttresultatet var et musikalsk mesterverk som står usedvanlig støtt på egne bein. Siden den gang har Wintory gjort seg bemerket med musikken til The Banner Saga og Assassin's Creed: Syndicate. Når Abzû på mange måter kan beskrives som et slags Journey under vann, er det derfor fullstendig naturlig at Wintory komponerer musikken også her. Denne gangen har han benyttet seg av nærmere et halvt dusin harper, bare for å nevne noe, og nok en gang får du et lydspor som er melankolsk, stemningsskapende, avslappende og fullstendig betagende. En festlig detalj finner man også i tittelen på de forskjellige sporene, som henter navnene sine enten fra de latinske navnene på fisker og andre havarter (som "Delphinus delphis"), eller fra den sumeriske urmytologien som spillet henter sitt navn og inspirasjon fra (som "And the Earth did not yet bear a name"). Spennende titler til tross, så er det tross alt tonene lydsporet handler om, og her stiller Abzû med et av årets sterkeste og mektigste. Dette er musikk som gjør meg takknemlig for at jeg liker spillmusikk.

Årets musikk (Årets spill 2016)

(2) Neal Acree i Overwatch
"Feel that healing beat!". Vi er et team som løper mot kontrollsenteret i Lijiang Tower. Vi ligger under med ett poeng, men denne runden går vi for gull. Vi kaster oss inn i sirkelen, men motstanderens Junkrat klarer å treffe flere av oss. Jeg skifter sang og fart blir byttet ut med healing, og jeg redder et liv eller to. Musikk i spill er alltid interessant, ikke bare hvordan den blir brukt som bakgrunnsstøy, men hvorfor musikken skifter når den gjør det. Lucio, Overwatch sin brasilianske DJ, hører konstant på musikk, og hva han gjør som støtteapparat avhenger av hvilket lydspor han spiller av. Hører man nøye nok vet man forskjellen på musikken som spilles når man er i ferd med å vinne, og når man er i ferd med å tape. Og som et soundtrack i helhet er sporene vakre hver for seg og vekker både gode spillminner og dårlige. "Rally the Heroes", som de fleste vil de kjenne igjen som sangen før nedtellingen er over, er et klassisk "action trailer"-spor, og er flott nok i seg selv, men resten av soundtracket er hva som gjør Overwatch til et av spillene med årets beste musikk. Hvert kart har sin egne musikk, og tar i bruk instrumenter som minner om landene de er ment å være i. Blandet med klassisk orkester og andre lyder som vi finner igjen i alle sangene, virker soundtracket som en enhet som tar oss med på en reise gjennom fremtidsverdenen som Overwatch gir oss. Og er du som meg og vil gjøre det å løpe til bussen hakket morsommere, så har Blizzard lagt ut sangene hans på Soundcloud. Let's up the tempo!

Dette er en annonse:
Årets musikk (Årets spill 2016)

(1) Henry Jackman i Uncharted 4: A Thief's End
Jeg ble svært nervøs da jeg hørte at Greg Edmonson ikke ville stå for musikken i det som sies å være Nathan Drake sitt siste eventyr. Det viste seg heldigvis at Henry Jackman har gjort en fremragende jobb han også. Fra det første sekundet innledningen starter til rulleteksten har rullet over skjermen - Jackman sin tolkning av Uncharted-universet byr på en rekke minneverdige og stemningsforsterkende melodier som tar inspirasjon fra Edmonsons klassikere samtidig som de nykomponerte tonene fremhever at dette er et spill ulikt alt annet i serien.



Loading next content