Vi har prøvd Nintendo Switch

Vi gikk inn i Hammersmith Apollo med så nøytrale forventninger som det går an å få, dog med Mario-sangen spillende i underbevisstheten. Tilliten til at Nintendo fortsatt hadde det i seg å designe en vettug konsoll med et ekstra særpreg over seg var der fortsatt. Samtidig tenkte vi at Switch også er det Kyoto-baserte selskapet sitt siste desperate forsøk på å imponere igjen etter konsollen som må kunne sies å ha vært nære helbom, Wii U. Noe av dette kan nok skyldes at fokuset var delt mellom hjemmekonsollen og den håndholdte 3DS. Nå skal dette fokuset til en viss grad samles i en hybridkonsoll som blander disse to sidene. Dette er uten tvil en ambisiøst prosjekt, så det er ikke til å se bort fra at det også kan bli det siste om alt går galt.

Mengden varierte funksjoner og innovative måter de kan brukes på kan ikke sies å være annet enn imponerende. Dette er både en konsoll man kan ha hjemme, og en håndholdt enhet man kan ta med på tur. Det er helt klart noe Nintendo har skapt, med en tanke og mening bak hver krik og krok på både maskinvaren og kontrollen. Slik skiller den seg litt ut fra det enkelte konkurrenter har prøvd med for eksempel Razer sin Edge-teknologi.

Konseptet er fantastisk, og det fungerer ypperlig. Selve konsollen sitter bak en skjerm, og hviler på en docking-stasjon når man spiller på TV-en. Ønsker du å spille i et annet rom kan du lett ta den ut av docken, for så å sømløst fortsette å spille. Absolutt ingen ventetid. En veldig bra funksjon, men det er uansett en ting vi liker enda bedre, selve kontrollen. Joycon-ene er innovasjoner som åpner opp for en rekke nye interessante gameplaymuligheter. Utviklere sitter nok bare og sikler med tanken på alt de kan gjøre med det splittede kontrollerdesignet. Som med virtual reality kan det dog ta litt tid før vi får se de beste ideene komme til live, og se hvilke begrensninger de også har.

Det visuelle er bedre når man spiller på TV-en, men spillene så også bra ut på tableten. Vi har absolutt ikke noe å klage på etter å ha prøvd både Mario Kart 8 Deluxe og Splatoon 2 på begge. The Legend of Zelda: Breath of the Wild skal ifølge Nintendo kjøre i 900p og 60 bilder i sekundet (demoen vi prøvde var "bare" 30) når man spiller på TV, men går ned til 720p når man spiller på tableten. Som sagt så dette fortsatt meget bra ut i våre øyne. Både Mario Kart og Splatoon gikk som en drøm, uten noen merkbare tekniske problemer. Selvsagt skal vi huske på at ingen av disse krever så veldig mye kraft sett i det store og hele, men det er uansett betryggende å se at de så knallbra ut.

Den 6,2 tommer store skjermen er nydelig, med sterke og klare farger. Størrelsen er akkurat passe, og den ekstra plassen man får i forhold til andre håndholdte enheter gjør helt klart en forskjell. Samtidig vil nok størrelsen ta litt tid å venne seg til når man bruker kontrollene, men personlig synes vi dette mellompunktet mellom en 3DS og gamepaden fungerte bra. Tyngden er akkurat slik at den sitter godt i hendene. Derfor fungerer det glimrende å spille på tur. Selv om man spiller med Joyconene festet på siden føles det bra. Om du uansett har lyst på litt friere bevegelser kan du også lett bare feste tableten på standen, og spille med bare kontrollene i hendene.

Hver Joycon har to skulderknapper rett ved siden av hverandre, en analogspake, fire kontrollknapper, og to ekstra knapper øverst som forsvinner om man fester kontrollen til skjermen eller samler de to kontrollene. Det er også pluss-, minus-, hjem-, og skjermbilde-knapper, så man har nok å velge blant.

De har også en rekke andre funksjoner. Her kan du registrere amiibo, bruke gyro-funksjonen til å registrere bevegelse, og føle effekten av "HD Rumble". Sistnevnte er særdeles imponerende. Den fungerer overraskende bra. Vi spilte noen minispillene i 1-2-Switch som gjorde en fantastisk jobb med å fremheve funksjonen. I et av dem måtte vi snu på Joyconen for å åpne en safe, og kjente ørsmå vibrasjoner når vi nærmet oss neste tall i kombinasjonen. Et annet spill ga oss i oppgave gjette antall klinkekuler som var i en eske med å røre på Joyconen i ulike retninger, og kjenne vibrasjonene. Presisjonen både både bevegelsene og vibrasjonene gjorde oss nesten målløse.

Kontrollene er slettes ikke dårlige om man samler Joyconene heller. For oss føltes det dog ikke like bra som Dualshock 4- og Xbox One-kontrollene, men langt fra dårlig.

Alt i alt liker vi virkelig det Nintendo har fått til med Switch, men det er fortsatt enkelte ting som gjør oss bekymret. For det første kan man ikke si annet enn at lanserinsspillene er svake. Zelda virker å være et fantastisk spill, men har du ikke interesse av det råder vi deg til å tenke to ganger før du kjøper en Switch 3. mars. 1-2-Switch er en flott pakke med minispill og teknologidemonstrasjoner som viser akkurat hva Joyconene kan gjøre, men vi kan fortsatt ikke tro at det ikke følger med når du kjøper konsollen. Vi prøvde flere av spillene, og de aller fleste er bare opplevelser som vil underholde i kort tid. De er bare ment for å vise nybegynnere hva som er spesielt med konsollen og kontrollene. Greit nok, enkelte kan nok fungere som drikkeleker, men det er ikke mye til hjelp om du er avholds eller under 18 år.

Utenom dette har vi bare et fåtall tredjepartsspill som vil slippes 3. mars, og ingen av disse er akkurat noe man bare må ha. Dermed må vi vente en god stund før etterlengtede spill som Super Mario Oddyssey kommer. Forhåpentligvis vil Nintendo vise oss flere spennende spill fremover, men til den tid bør man tenke lenge og godt på om det er verd å satse 3200+ kroner på konsollen.

For å oppsummere: Selve maskinvaren er der, men ikke spillene. I alle fall ikke foreløpig. Vi vet bare om noen åpenbare slagere, remakes, portede favoritter, og interessante indie-spill, noe som ikke er nok til å helt klart rettferdiggjøre et kjøp for enhver person. Nintendo må fortsatt vise at de har flere gode spill fra egne rekker på lur, samt hjelp fra de andre utviklerne. Kan de klare det? Det er et viktig spørsmål det vil ta tid før vi får svar på. Skal vi bedømme ut i fra maskinvaren har de en sjanse til å lykkes mot Sony og Microsoft, men mangelen på spill får varsellampene til å blinke igjen.

Vi er relativt nøytrale til det at de har spillene sine på kort, men størrelsen på 32GB gjør oss nervøse (selv om vi vet muligheten for å oppgradere kommer). At de nå vil ta betalt for å spille over nett setter også sine krav. De bør levere bedre sikkerhet, fart og støtte nå som de følger i Microsoft og Sony sine fotspor. Vi vet allerede at det ikke kommer apper som Netflix, HBO, og liknende på lanseringsdagen, noe som virker ganske gammeldags med tanke på hvordan manges hverdag er nå til dags.

Som sagt har vi uansett troen på at dette kan bli en fantastisk konsoll. Microsoft viste med Xbox One at det er mulig å snu skuta, og kanskje må Nintendo gjøre en like god jobb for at Switch skal bli den suksessen den fortjener å bli. Dette kan være Nintendo sin neste storhet, men da har de fortsatt en jobb å gjøre fremover.