Alkohol, fyll, lyfe og tjohei kjøttdeig #H4NG0V3R

Dere tenkte kanskje jeg kom til å stå over ukas Stafettblogg? Well, think again.

Alkohol er i og for seg noe de aller fleste har et forhold til. Det være seg om du er fullstendig avholds, eller den komplette alkoholiker. Ironisk nok er det allikevel et tema som ikke er fullt så enkelt å skrive om. Noe favorittdrikke vil neppe fylt ut en hel blogg og jeg har enda til gode å bli ordentlig fyllesyk, så noe hangover er heller ikke særlig mye å skrive hjem om. Hvordan løser man utfordringen da? Jo, man trer på seg personlighetshatten og øser ut sitt forhold til dette rusmiddelet gjennom å dele halve livshistorien sin. Få det på.

Jeg har aldri vært den mest utadvente personen på denne kloden. Sure, jeg er ikke fullstendig asosial og har bygget meg ned i en grotte under bakken. Jeg har noen veldig gode venner, som jeg har kjent helt siden barne og ungdomsskolen. Jeg liker naturligvis å gjøre ting med andre. Samtidig er jeg heller ikke den som trenger nærkontakt med noen 24 timer i døgnet og det hender derfor ofte at jeg klarer å underholde meg selv vel så godt på egen hånd.

Så, denne alkoholen er stort sett knyttet opp mot et eller annet sosialt samvær. Mitt forhold til alkohol har derfor utviklet seg til å bli ganske moderat. Jeg har naturligvis en del minner fra ulike hendelser hvor denne drikken har vært involvert. Jeg har fått liv i min bevisstløse kompis ved hjerte-lunge-redning, funnet samme person liggende i åkeren på en annen fest, klatret ut av et knøttlite dovindu og løpt barbeint ned i skogen, havnet i slåsskamp med noen hissige dansker i København, våknet til synet av en annen kompis som står med "helikopter" rett over trynet mitt..., drukket whisky med melk, slått høl i huet, falt ned trappa til kjelleren m.m...
Det er knyttet mye gledesrus og tøying av mentale grenser når det gjelder alkohol og slike fester.

Samtidig har jeg aldri vært den typen som liker å fly på byen. De fleste gangene jeg har vært ute, har jeg kjedet vettet av meg, og ofte tenkt: "Hvorfor i helvete ble jeg ikke hjemme og spilte i stedet...?". Det ene året jeg studerte, bodde jeg sammen med 3 andre, den ene en partyløve til tusen. En mandags kveld kom han hjem fra vinkveld på byen og hadde brukt den nette sum av 2000 kroner. På en mandag... Javel, tenkte nå jeg. Var det virkelig verdt det? For alkohol er vel ikke akkurat billig heller. En/to flasker sprit og/eller et par to, tre, fire øl/cider kan fort komme opp i prisen tilsvarende 1-2 spill. Men de har du jo til gjengjeld until death.

I de senere år har min interesse for trening også økt betraktelig. Jeg har alltid vært opptatt av sport og idrett og har bl.a. spilt fotball siden 6-års alderen, men på starten av videregående, begynte jeg også å snuse litt på styrketrening. Etterhvert også mer seriøst, ved å lete etter gode treningsopplegg og bevisstgjøre kostholdet. Og at alkohol og trening er som to motpoler, er vel snart allmennkunnskap.

Misforstå meg rett, jeg finner fortsatt stor glede i begivenheter som grillfester, fotballfester, nyttårsaften osv., men samtidig kan jeg i mellomtiden gå månedsvis uten å røre alkohol. Jeg gidder ikke, vennene mine gidder ikke og jeg synes det er vel så flott (om ikke mer) og tilbringe hele lørdagskvelden foran TV'en med PS4-kontrollen i hånda. Faktisk er det noe av det jeg ser mest frem til hele uken.