Norsk
Gamereactor
film-anmeldelser
Avengers: Age of Ultron

Avengers: Age of Ultron

Kan Age of Ultron virkelig leve opp til den første filmen om superheltgjengen Avengers? Sofia dro på kino for å sjekke...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Mye kunne gått galt denne gangen. Ikke bare har de siste årenes actionfilmer, spesielt i superheltsjangeren, blitt kritisert for hullete manus, dårlig skuespill og 3D-action som endte opp med å se ut som en tornado av maskindeler - regissør Joss Whedon la også listen høyt for seg selv med den første filmen i serien om Avengers. Det var derfor en positiv overraskelse da mine tvil ble motbevist allerede halvveis i filmen. I stedet for å havne i samme felle som eksempelvis Michael Bay og de siste Transformers-oppfølgerne viser Whedon at han er mesteren i å lage superheltfilmer med lekker action, et stramt manus, en perfekt dose drama og ikke minst evnen til å gjøre historien både interessant og forståelig for de som kanskje ikke har noe som helst forhold til tegneseriene. Avengers: Age of Ultron er en av de flotteste superheltfilmene til dags dato.

HQ



Avengers: Age of Ultron er merkbart mer dyster enn sin forgjenger. Når vi først møter The Avengers kjemper de seg gjennom mørke skoger fylt av bevæpnede menn i Sokovia, på vei mot en HYDRA-base de vil ødelegge en gang for alle. Det er her hvor Tony Stark/Iron Man (Robert Downey Jr.) snubler over en teknologi som senere tar form i den kunstige intelligensen som blir kalt Ultron (James Spader). Naiv og noe egoistisk som Stark kan være, tror han at det er mulig å temme denne teknologien for å ‘redde verden' og ignorerer Bruce Banner/Hulken (Mark Ruffalo) sin advarsel om å bruke teknologien. Prosjektet til Stark ender ikke godt, og Ultron utvikler seg i motsatt retning av Starks visjon. Det er her The Avengers nok en gang må komme sammen og sloss.

Avengers: Age of Ultron

En ting skal sies - Whedon har lært mye siden forrige film. I motsetning til åpenbare hull i historien, som man enkelt fant i den første filmen, må man virkelig tenke lenge etter for å finne noe - og å tenke er tross alt ikke hovedgrunnen til å se en superheltfilm. For der flere av anmelderne som fikk se filmen tidligere enn publikum prøve sitt hardeste å finne feil ved filmen, skal jeg la være å lete for hardt - for filmen gjorde akkurat det den var ment til å gjøre, nemlig underholde fra start til slutt. Dette har Whedon definitivt hold fokus på gjennom filmen, men i motsetning til den første filmen har han vært flinkere denne gangen til å bygge opp stemningen frem til et høydepunkt, og deretter naturlig senke stemningen igjen. Humoren er ikke tvunget ut av karakterene, og det samme går for action-sekvensene.

En av tingene som Whedon har gjort riktig i Avengers: Age of Ultron er å gi alle - da mener jeg virkelig alle - i teamet like mye tid. Hawkeye spesielt har nå en viktigere rolle, og vi får ikke bare vite mer om bakgrunnen hans, men vi får også se at på tross av hans manglende superkrefter er han et viktig element som gruppen ikke hadde klart seg uten. En scene hvor han gjør narr av sin mangel på krefter i en gruppe sterkere enn noen andre gjør at man liker ham enda mer. Ja, dette kan være filmen som gjør at Hawkeye får fans. Endelig.

Dette er en annonse:
Avengers: Age of Ultron

Hulken får også tid til å vise en mer menneskelig side ved seg selv, utenom alle «HULK SMASH»-ene som overdøvet den sårbare professorens historie i første film. Det er fortsatt massevis av Hulk-ødeleggelser, men som en fin balanse til en langt mer aggressiv Hulk denne runden får vi innblikk i hans sårbare natur, spesielt gjennom hans forhold til Black Widow (Scarlett Johansson).

Det er derimot ikke slik at de tre største ikke får nok tid på skjermen - Captain America får ikke bare mye tid på skjermen, men vi ser nye nyanser av karakteren hans vi tidligere ikke har sett, og Thor står overraskende nok for noen av filmens morsomste scener. Hva vi får se av Iron Man er ikke kun det komiske elementet som tidligere, men hans negative sider og svakheter, og gjennom hans forhold til Hulken får vi et viktig nytt perspektiv på Tony Stark som person.

Mye av disse personskildringene kommer av Scarlet Witch/Wanda Maximoff (Elizabeth Olsen), som gjennom sine krefter drar alle heltene inn i sine verste mareritt.

Dette er en annonse:
Avengers: Age of Ultron

Sammen med Scarlet Witch blir hennes tvillingbror Quicksilver/ Pietro (Aaron Taylor-Johnson) også introdusert tidlig i filmen, men uheldigvis var han en av skuffelsene ved filmen. Å ikke sammenligne Whedons Quicksilver med Bryan Singers fantastiske versjon i X-Men: Days of Future Past var ufattelig vanskelig. Der Singer lagde en av fjorårets kuleste slow-motion sekvenser, prøvde Whedon seg på det samme, men var ikke i nærheten av å fange opp den samme personligheten som skuespiller Evan Peters klarte de få minuttene vi så han som Quicksilver i X-Men. Det er ingenting teknisk feil med Quicksilver eller Taylor-Johnson - men av alle karakterene fikk han minst tid på å vise frem seg selv og sin personlighet.

Vi blir også som kjent introdusert til nye superhelter, den viktigste av disse The Vision, som har potensial til å bli Avengers: Infinity War sin viktigste helt. Han er selvfølgelig et stort høyepunkt i filmen, og det skal sies at kostymet og sminkejobben som ble gjort på Paul Bettany er helt fantastisk. Introduksjonen av karakteren er derimot overraskende vag i forhold til kreftene hans som er mildt sagt imponerende, men det virker som Whedon vil spare han til neste film.

Kreftene hans derimot ble vist frem, sammen med alle de andre i gruppen, og likt som i første film viser Whedon at han er mester i å koreografere gruppescenene - for de er virkelig spektakulære. Man husker kanskje scenen fra traileren hvor alle svever i luften idet de skal angripe i skogen - vel, det er flere slike scener som overgår forgjengerens scener.

Avengers: Age of Ultron

Filmen er fullstappet med action fra begynnelse til slutt, så ikke fortvil hvis karakterdrama ikke er din greie. Action-sekvensene er fartsfylte og MYE blir ødelagt. Ødeleggelsene er nå også globale og ikke sentrert kun i en by (New York), noe som bidro til at slåssingen ikke så for lik ut. Disney-følelsen henger fortsatt litt igjen, selv om filmen er dystrere, og likt som i den første Avengers-filmen er det få synlige sivile dødsfall.

Men dette er småpirk. Og det er mye småpirk man finner hvis man leter lenge nok - fra en scene hvor Thor skal finne ut noe sentralt ved historien ved å gjøre noe livsfarlig, men vi som publikum aldri egentlig får vite noe mer om, til flere av de mindre karakterene som tilfeldig popper opp kun når de trengs. Mot slutten av filmen prøver Whedon å presse inn ganske mye, og det virker som om veldig mye har blitt kuttet ut av filmen. Visse scener virker nemlig mangelfulle, spesielt den tidligere nevnte Thor-scenen. Det blir konstant introdusert nye karakterer og nye mindre historier gjennom filmen, noen som kunne godt blitt spart til neste film. Det er også visse ting som ødelegger flyten i Marvel-filmene, og det gjelder spesielt Captain America og Thor hvor ender vi opp med løse tråder mellom Age of Ultron og henholdsvis Winter Soldier og The Dark World.

Men igjen, alt er småpirk, og det burde ikke trekke ned i en film som gir alt den lover - flyten i historien, karakterenes utvikling og de vakre action-sekvensene. Den er kanskje ikke Oscar-verdig, men det er ikke hva filmen vil være heller. Og en ting skal sies - Andy Serkis sin korte gjesterolle er fantastisk, og den alltid undervurderte skuespilleren gjør seg selv veldig minneverdig i de få minuttene vi får se ansiktet hans - ja, han er verken Gollum eller en ape denne gangen, men en lusen våpenhandler med en imponerende Sør-Afrikansk aksent som nesten overgår Leonardo DiCaprios i Blood Diamond.

Avengers: Age of Ultron

Avengers: Age of Ultron prøver ikke å være noen andre enn seg selv, og det er nettopp derfor Whedon har lykkes med å lage en oppfølger som godt kunne vært en frittstående film. Selv om mye av plottet kan være uforståelig for de som ikke har sett den første filmen, kan man virkelig ikke putte den i samme boks som alle de andre oppfølgerene til superhelt-filmer vi har sett de siste årene. Whedon holder seg tro til den første, men i motsetning til å prøve for hardt å skille seg fra den, har Whedon heller lært av feilene, samtidig som han bringer tilbake det vi elsket med den første.

Ser du etter en film som har action, spenning, nesten perfekt CGI og en perfekt dose drama så er dette den perfekte film. Avengers: Age of Ultron er ikke ment til å bli sammenlignet med Oscar-filmene eller Nolan's Batman-trilogi; den er hva den er, nemlig en Joss Whedon-film og en av Marvels beste filmer til dags dato. Den gir alt den lover - og så mye mer. For all del, husk å se ferdig rulleteksten.

Avengers: Age of Ultron
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Fartsfylte og vakre action-sekvenser, tidligere glemte karakterer får sin tid i søkelyset, velskrevet manus, mesterlig blanding av det dystre og humoristiske og Andy Serkis sin gjesteopptreden.
-
Unødvendige scener, for mange karakterer introdusert og ikke nok Quicksilver.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

4
Avengers: Age of Ultron

Avengers: Age of Ultron

FILM-ANMELDELSE. Skrevet av Sofia Hariz

Kan Age of Ultron virkelig leve opp til den første filmen om superheltgjengen Avengers? Sofia dro på kino for å sjekke...



Loading next content