Ant-Man

Jeg har lenge vært fascinert av superhelter. Helt siden barndommen har jeg snappet til meg info om Spider-Man, Batman, Supermann og Wolverine. Dette var de fire store for meg veldig lenge. Jeg har vært nysgjerrig på alle typer fantastiske helter med fantastiske krefter hele veien, men likevel har det ikke vært plass til så mange andre i min superheltverden enn disse fire. Men dette er fortid. Superheltene har igjen erobret mediene og de blir mer eksponert enn noensinne. Marvel og DC Comics står for de to største superheltleirene som finnes, men det kommer stadig nye uavhengige helter. Watchmen ble gitt ut av DC Comics, men heltene her er ikke en del av deres stall. TV-serien Heroes, som nå er på vei tilbake i form av Heroes: Reborn, er dessuten nok et eksempel på superhelter som ikke tilhører disse gigantene. Denne nye æraen vekket superheltnerden i meg. og jeg slukte alt jeg kom over. Både det som var dårlig og det som var bra.

Poenget mitt er at jeg alltid har hatt et åpent superheltsinn, uten at jeg har falt pladask for absolutt alt sammen. Men nå har jeg sporet av nok. Vi må tilbake til skinnene. Jeg har sett en ny superheltfilm, og møtt en av heltene jeg bare såvidt hadde hørt om før Marvel startet sitt nye filmunivers. Etter regissørbytte og utsettelser er endelig Ant-Man, og slutten av MCU: Phase 2, her. Spørsmålet er: er Ant-Man et verdig tilskudd til Marvels superhelt-univers? Svaret er ja, så aboslutt ja!



Scott Lang (Paul Rudd) har akkurat sluppet ut av fengsel. Han har sonet en straff for innbrudd hos sin tidligere (korrupte) arbeidsgiver. Han er fast bestemt på å få livet i orden etter straffen, og vil få et bedre forhold til sin datter. Han skal ikke tilbake til sitt kriminelle liv under noen omstendigheter. Etter et mislykket forsøk på en normal jobb får han visse kriterier av barnemoren for å kunne møte sin datter igjen. Jeg skal ikke røpe hvorfor, men dette fører til at han vender tilbake til sitt kriminelle liv. Men god hjelp av tre fantastiske sidekicks bryter han seg inn i huset til en rik eldre mann, som har en imponerende safe i kjelleren. Her finner Scott en merkelig drakt. Skuffet over mangelen på verdier tar han med seg drakten. Det er her moroa starter. Dette er nemlig Ant-Man drakten til Dr. Hank Pym (Michael Douglas).



Scott Lang er kjent som Ant-man nr.2 blant tegneserienerdene. Slapp av, det er han også i filmen. Hank Pym har tidligere brukt drakten, men av diverse grunner kan han ikke dette lenger. Samtidig må noen må ta den jobben, ettersom Darren Cross (Corey Stoll) nærmer seg løsningen på å gjenskape Pyms krympeteknologi. Darren var Hanks læregutt, men nå vil han bruke teknologien til å skape en hær av supersoldater. Pym ser seg nødt til å stoppe ham, og sammen med sin datter Hope (Evangeline Lilly) lærer han Scott å mestre draktens unike egenskaper. En ny helt er født, og hans oppdrag er å stanse Cross!



I løpet av filmens to timer blir vi servert omtrent ett tonn action, to tonn humor og en uvanlig ektefølt menneskelighet Marvel Comics-universet har manglet siden oppstarten med Iron Man i 2008. Det er også godt med fan-service i filmen med mer hinting til de andre filmene enn ellers. S.H.I.E.L.D. blir nevnt, Hydra viser seg og Ant-Man havner også i et basketak med en Avenger (se filmen, så ser du hvem av dem), samtidig som de vanlige post credit-scenene dukker opp.



Nevnte jeg to tonn humor i forrige avsnitt? Med dette mener jeg at Ant-Man er det nærmeste du kommer en komedie i MCU på dette tidspunktet, i tillegg til Guardians of the Galaxy. Det er mer enn én absurd hendelse i løpet av filmen, hvor én inneholder en tanks og en annen et tog (som de fleste sikkert allerede har sett i filmens trailer). Scott Lang har også tre romkamerater som hjelper til. De er helt fantastiske og bidrar til mindre selvhøytidelige uttrykket sammenlignet med de øvrige Marvel-filmene. Jeg tok meg selv i å humre annethvert minutt og gapskratte opptil flere ganger. Det er mulig min humor er dårlig, men jeg var langt fra den enste i kinosalen som lo.



Skuespillet er solid. Enkelt og greit. Med skuespillere som Douglas og Stoll forventet jeg dette. Paul Rudd må være den store overraskelsen for min del. Jeg er vant til å se han i teite komedier eller enda teitere romantiske komedier, så jeg forventet ikke stort. Men han leverer så absolutt. Det hjelper på at store deler av filmen er ren komedie, men også under tyngre drama-scener og heseblesende actionscener leverer han langt over gjennomsnittlig godt.



I en Marvel-film er det imidlertid én ting som en viktigere enn skuespillet. Det er effektene. Det skal se kult ut, og det skal være over-the-top. Det skal være heftig! Om dette er tilfellet vil de fleste kinogjengere tilgi middelmådig skuespill. Så lenge det holder seg tro til karakterene nerder har lært seg å kjenne i lang tid, vel og merke. Men tilbake til saken. Effektene i Ant-Man er heftige. Med en drakt som krymper brukeren til maurstørrelse og gir han superstyrke er det mye nytt man kan gjøre i MCU. Innsiden av vannrør, «kjemperotter», en teppeskog. Det er et helt nytt perspektiv man kan bruke, og du kan banne på at det vil bli brukt igjen ettersom Ant-Man er bekreftet å dukke opp i den kommende Captain America: Civil War.



Til slutt vil jeg pirke litt. Det er sånt jeg liker å gjøre. Selv om filmen har en fysisk skurk, som også er ganske badass, ble han litt tam for min del. Skurken går under dekknavnet Yellowjacket og scenene med han imponerer, men det holder dessverre ikke helt. Filmens egentlige skurk er heller trusselen om den mulige fremtiden som kommer hvis Cross klarer å kopiere krympeteknologien til Pym. Før han faktisk klarer det, er ikke Yellowjacket en kjempetrussel i seg selv. En ting til. Selv om Ant-Man-filmen har et nytt perspektiv å bruke, har en kul helt, bra skuespill, deilige effekter og kul musikk, klarer den ikke dette helt å kamuflere at vi har sett dette før. Selve handlingsforløpet er veldig likt i mange andre superheltfilmer. Det føles litt som om de har brukt en mal hvor grunnlinjene i historien er satt, og man bare putter inn filmens mer unike karakterer, replikker og hendelser. Dette er stort sett hvordan man gjør det i filmens verden, så det er ikke noe stort problem. Det skinner bare litt mer gjennom i Ant-Man enn det burde gjøre. Alt i alt er likevel Ant-Man mer enn godkjent til MCU, og jeg gleder meg til å se mer av både Scott Lang den kule drakten hans.