Norsk
Gamereactor
film-anmeldelser
Minions

Minions

De små, gule håndlangerne i dongeri har blitt et eget fenomen de siste årene. I Minions får de endelig fortelle sin egen historie.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Minions. Har du ikke fått med deg hvem disse små gule skapningene, ikledd motorsykkelbriller og dongeri-selebukser er, har du etter all sannsynlighet bodd under en stein eller skydd sosiale medier de siste fem årene. De små og nokså dumme karene (for de er menn alle sammen, ifølge skaperen Pierre Coffin - han har uttalt at det må de være, så dumme som de er) lever og ånder for én eneste ting. De vil være medhjelpere for den største og slemmeste superskurken av dem alle.

HQ

I de to Grusomme meg-filmene har vi sett hvordan det har gått når moroklumpene har assistert superskurken Gru gjennom hans eskapader og livsforvandlende begivenheter. Mange, undertegnede inkludert, vil nok påstå at minions alltid har vært de egentlige hovedpersonene i Grusomme meg-filmene, ettersom filmene bare ville vært halvparten så underholdende uten dem. Dette har selvfølgelig Illumination Entertainment registrert, og i sommer kom endelig tiden for å la gulklumpene til å skinne på egenhånd. Hvordan er så sluttresultatet?

Minions
Bob, Kevin og Stuart, her på vei til Villain-Con i Orlando for å finne seg en ny sjef.

Filmen Minions tar for seg forhistorien til tittelfigurene, og fokuserer på hva skurkeassistentene gjorde før de begynte å jobbe for Gru. Gjennom en underholdende åpningssekvens får vi følge dem gjennom verdenshistorien og se hvordan de har tjent store og skumle slemminger fra T-Rex til Napoleon. Naturlig nok har dette aldri gått så bra, og de gule små har til slutt søkt tilflukt i et stort hulekompleks i isødet. Her lever de i fred og frihet, men etter å ha mistet meningen og formålet med livet synker hele minion-samfunnet hen i depresjon og motløshet. Én modig minion, Kevin, bestemmer seg derfor for å legge ut på reise, for å finne en ny, verdig sjef som kan gi dem alle mål og mening igjen. Sammen med Stuart og Bob, to andre minions, drar Kevin til USA anno 1968, for å oppsøke den største skurken av dem alle: Scarlet Overkill (Sandra Bullock).

Minions
De små håndlangerne havner under superskurken Scarlett Overkills tjeneste.
Dette er en annonse:

Appellen bak minions-figurene ligger i to faktorer: deres evige tendens til å foreta dumme valg som skaper komiske slapstick-situasjoner, og det faktum at de bare snakker et bablende tullespråk. Det har riktignok med en del røtter i spansk, men bablespråket fremstår likevel som temmelig internasjonalt. Begge deler er i høyeste grad representert i filmen, og det oppstår så absolutt nok av lattervekkende situasjoner underveis.

Men nok til å bære en hel film på 90 minutter er det ikke. Til dét er variasjonen i humoren altfor liten, historien for tynn og konseptet rett og slett for enkelt. Nå slipper heldigvis hovedpersonene å dra hele handlingen alene, for de får god hjelp underveis av både store og små skurker. Likevel skraper bare filmen i overflaten til det som fort kunne blitt minneverdige og legendariske superskurker. Sandra Bullock gjør for eksempel en fin figur i rollen som Scarlett Overkill, og hele fremførelsen vitner om et potensiale som bare venter på å bli utløst. Dessverre kommer filmen aldri dit hen, og det blir med potensialet.

Enkel som filmen er til tross, er den fortsatt underholdende. Den trimmer lattermusklene godt, og er full av små detaljer som bare venter på et våkent øye (og øre). Noe av det filmen kanskje gjør aller best, er å treffe spikeren på hodet når det gjelder 60-tallsstemningen. Her er ikke minst valget av musikk helt uovertruffent, med alt ifra Happy Together av The Turtles til Break On Through to the Other Side av The Doors på repertoaret. Takket være den musikalsk betatte Stuart får vi også noen små innslag av Jimi Hendrix og Beatles-manien som satte sitt preg på tiåret, med tolkninger som vil være like underholdende for både store som små.

Minions
Filmen inneholder mange små referanser som tar 60-tallet på kornet.
Dette er en annonse:

Og akkurat dette er kanskje filmens beste kvalitet. Den har noe for både små og store minion-fans, som alle svakheter til tross gjør filmen til en underholdende affære. Den vinner ingen priser og vil bli uglesett av kritikerne, men fansen får akkurat det de forventer og er på jakt etter. Noen ganger er dét faktisk godt nok.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Trimmer lattermusklene, fine 60-tallsreferanser.
-
De gule tassene klarer ikke dra en hel film alene.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Minions

Minions

FILM-ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

De små, gule håndlangerne i dongeri har blitt et eget fenomen de siste årene. I Minions får de endelig fortelle sin egen historie.



Loading next content