Norsk
Gamereactor
film-anmeldelser
Spider-Man: Homecoming

Spider-Man: Homecoming

For tredje gang lages det en film om Spider-Man med et nytt filmunivers og en ny hovedrolleinnehaver. Heldigvis er alle gode ting som kjent tre.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Én ting er sikkert: Første halvdel av 2017 har vært et forrykende godt kinoår for oss superheltfans. Filmer som The Lego Batman Movie, Logan, Guardians of the Galaxy Vol. 2 og Wonder Woman har hver på sin måte imponert og underholdt oss, til tross for at filmene har vært ganske forskjellige når det gjelder tone, innhold og målgruppe.

HQ

Når vi snakker om superhelter, er det særlig én helt som står sterkere enn de fleste i bevisstheten til folk flest. En helt som i likhet med Superman og Batman er en figur «alle» vet hvem er, ikke minst takket være hans allestedsnærværelse på ryggsekker, matbokser, klær og alt annet som kan inneholde en eller annen form for produktplassering. Jeg snakker selvfølgelig om Edderkoppen, skjønt vi har vel kalt ham Spider-Man her på berget i alle år vi også.

Spider-Man: Homecoming
Spider-Man er tilbake på kinolerretet, og er bedre, morsommere og langt mer gjennomført enn noen gang tidligere.

Selv om superhelten langt på vei innledet en ny epoke i superheltfilmhistorien da filmen Spider-Man kom ut i 2002, har det ikke bare vært enkelt å få godeste Peter Parker med i det nyetablerte filmuniverset til Marvel sammen med Iron Man, Thor, Doctor Strange og resten av gjengen. Ettersom Sony sikret seg filmlisensen til Spider-Man lenge før Marvel-filmuniverset var en greie, har edderkoppen måtte operere alene. Helt frem til nå. I fjor kunne vi endelig få et glimt av en ny filmutgave av Spider-Man i Captain America: Civil War, hvor skuespiller Tom Holland tolket rollen som Peter Parker til jubel og applaus. Nå er tiden endelig inne for en Spider-Man-film hvor edderkoppen er der han hører hjemme: I en verden sammen med andre superhelter (og skurker).

Og før du spør: Nei, filmen er ikke knyttet sammen med tidligere Spider-Man-filmer. Men den har noen fine throwbacks til dem uten at det føles feil eller unaturlig på noe tidspunkt.

Dette er en annonse:

Flere måneder har gått etter at Peter Parker (Tom Holland) ble rekruttert av Iron Man/Tony Stark som et trumfkort i konflikten innad i Avengers-rekkene. I månedene som følger venter Peter tålmodig på neste oppdrag fra superheltteamet, men alt han får beskjed om er å sitte pal og vente. For en superhelt med ekstreme heltekomplekser er ventetiden uutholdelig, og Peter prøver dermed å finne sin identitet i rollen som Spider-Man på den ene siden og videregåendeeleven Peter Parker på den andre siden. Balansegangen blir enda mer utfordrende når Spider-Man snubler over en gruppe våpenhandlere med våpen basert på romvesenteknologi fra angrepet på New York (som vi var vitne til i filmen Avengers).

I møte med Spider-Man må man spørre seg: Hvilke karakteristikker er det som definerer Spider-Man som figur? Her vil nok svarene variere, men selv mener jeg det er to kjerneelementer som bør være med. Det første er at Peter Parker-delen av rollefiguren er en outsider i sitt miljø, uavhengig av hva som er definisjonen for outsider for det aktuelle tidspunktet. Det andre er at Spider-Man er en helt med hjerte på rett sted, men hvor outsider-siden av Peter Parker likevel skinner litt gjennom og gjør selv heltedelen av ham til en som skiller seg ut fra andre helter.

Spider-Man: Homecoming
Ikke vet jeg hva det er med Michael Keaton og flyvende superhelter/superskurker, men skuespilleren er bare en av mange som leverer i Spider-Man: Homecoming.

Tidligere filmer har gjerne fått til én av disse delene tålig greit, men helheten har alltid vært noe mangelfull. Nå er det endelig gjort noe med. Spider-Man: Homecoming er en film hvor hovedpersonen helt og fullt føles riktig tvers igjennom. Mye av æren skal skuespiller Tom Holland ha, som til enhver tid føles akkurat slik en småusikker tenåring med nylig ervervede superkrefter ville vært i virkeligheten. I Spider-Man: Homecoming får vi se en millennial-tolkning av hovedrollefiguren, en tolkning som er presis, troverdig og vel gjennomført.

Dette er en annonse:

Samtidig skal også et velskrevet manus og det øvrige persongalleriet skal også ha ros. Spider-Man: Homecoming er uten tvil den Spider-Man-filmen med best rollebesetning, ikke minst når det kommer til de yngre skuespillerne. For én gangs skyld får vi servert en film satt til en videregående skole hvor skuespillerne faktisk ser ut til å være i riktig aldersgruppe, inkludert hovedpersonen. Nå er riktignok Tom Holland 21 år og for lengst ferdig med videregående, men aldersmessig er han fortsatt mye nærmere en videregående elev enn sine forgjengere. For å sammenligne var Tobey Maguire 27 år da Spider-Man ble lansert i 2002, mens Andrew Garfield var hele 29 år da The Amazing Spider-Man kom ut i 2012. Rollebesetningen er meget god i filmen, og med tanke på hvor unge flesteparten av rollefigurene er tør jeg faktisk påstå at den overgår gjengen i Guardians of the Galaxy.

Tvers gjennom er Spider-Man: Homecoming en film man koser seg med. Det er forfriskende å se en Spider-Man-film hvor man slipper å gå gjennom hele opprinnelseshistorien på nytt, ettersom denne allerede er godt kjent for folk flest. Manuskriptet er velskrevet, rollefigurene er gode (inkludert Michael Keatons rolle som flyvende skurk, noe som er en fabelaktig meta-rolle i seg selv), humoren sitter løst uten at den blir oppbrukt, og tempoet i handlingen er godt balansert og spennende. Legger man til gode spesialeffekter og nok et godt lydspor fra Michael Giacchino med noen artige referanser vevd inn mellom tonene, så er oppskriften på en god sommerfilm bunnsolid.

Spider-Man: Homecoming
Peter Parker (Tom Holland) gjør sitt beste for å balansere livet som en normal videregåede elev med livet som nabolagets vennlige superhelt.

Plettfri er filmen riktignok ikke. Enkelte plottelementer kunne nok vært bedre gjennomført, særlig forholdet mellom rekrutten Peter Parker og sjefen Tony Stark. Filmen har også flere scener hvor shaky cam brukes heftig og flittig, men ettersom den slags kamerabruk er temmelig slitsomt kunne dette med fordel vært kuttet ut. Noen vil også stille spørsmålstegn ved hvordan enkelte av rollefigurene blir fremstilt i filmen sammenlignet med tegneseriematerialet. Selv er jeg overbevist, men tegneseriefans som ikke takler nytolkninger bør forberede seg mentalt før de går inn i kinosalen.

Spider-Man: Homecoming blir forhåpentligvis den siste nyversjonen av Spider-Man vi ser på en stund, uten at det gjør noe. Dette er en versjon av Spider-Man det er veldig lett å like, og som i bunn og grunn parkerer tidligere filmversjoner av edderkopphelten. Spider-Man: Homecoming er filmen hvor Spider-Man virkelig føles som Spider-Man i alt han gjør, og det er utelukkende positivt. Det er godt å se Spider-Man få en plass i Marvels filmunivers, samtidig som han har mer enn nok sjarm og særegenhet til at han slettes ikke blir «enda en superhelt».

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
En tvers gjennom velskrevet film med den beste versjonen av Peter Parker/Spider-Man vi har fått på lerretet, morsom og underholdende superheltfilm som leverer på alle områder.
-
Shaky cam er en uting som burde forsvinne fra filmjordens overflate, et par mindre ting i plottet kunne vært forbedret.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

2
Spider-Man: Homecoming

Spider-Man: Homecoming

FILM-ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

For tredje gang lages det en film om Spider-Man med et nytt filmunivers og en ny hovedrolleinnehaver. Heldigvis er alle gode ting som kjent tre.



Loading next content