Slik blir multiplayer i Watch Dogs 2

Forventingene til det første Watch Dogs var skyhøye. Ubisoft lovet en grad av interaktivitet og makt over omgivelsene vi ikke hadde sett maken til før. Satt til en stor, åpen verden var man en briljant hacker, som ikke trengte mer enn mobiltelefonen sin for sikre seg adgang til alt fra overvåkingskameraer til folks bankkonti. Ambisjonene var altså solide, og mange følte at det ferdige produktet ikke levde opp til alt vi hadde blitt lovet. Mottagelsen var ikke direkte dårlig, men den var ikke overveldende positiv heller.

Nå står oppfølgeren for døren, og det kan se ut som Watch Dogs 2 beveger seg mer i retning av hva det første spillet skulle være. I en riktig så fin digital utgave av San Fransisco, løper man rundt som hackeren Marcus. Han har langt flere muligheter enn Aiden Pearce hadde i forgjengeren. Før kunne man bare hacke bestemte personer på gaten. Nå kan man hacke alle. Dessuten kan man velge selv hva som skal skje. Ved å holde hacke-knappen inne får man opp en meny med ulike valg, som for eksempel å få mobilen til vedkommende til å ringe. Ettersom dette gjelder for alt du kan hacke tillater systemet langt mer kreativitet og variasjon. På toppen av det hele har dessuten Marcus med seg en drone som en slags flyvende medhjelper, noe som gjør det lettere å skaffe seg overblikk og utforske nye områder.

På Gamescom-messen i Tyskland fikk vi sjansen til å se hvordan alt dette kan utnyttes i flerspillerdelen, som Uvbisoft kaller "The Bounty". Vi fikk en grundig presentasjon av strukturen de har valgt for det nye spillet, som innebærer både samarbeidsspilling (co-op) og såkalt "seamless multiplayer". Med dette mener Ubisoft at flerspilleren og historiedelen på mange måter glir over i hverandre.

Når man løper rundt og skaper kaos i byen med kriminelle handlinger får man naturligvis myndighetene på nakken. Jo mer ugagn du står for, desto mer irriterte og aggressive blir de. Til slutt kan du ende opp med en dusør ved navnet ditt, som andre spillere faktisk kan velge å gå for. I så fall vil de finne veien inn i ditt spill for å jage deg og sikre seg gevinsten. Det er et veldig kult og dynamisk system, som så ut til å kjøre glatt og knirkefritt. Dét var i hvert fall tilfellet under lukkede former på Gamescom. Hvis en annen spiller kommer for å ta deg får man en en liten beskjed på skjermen, og det er selvsagt opp til deg hvordan du vil løse problemet. Du kan flykte, men du kan også gå til motangrep. Eventuelt kan du tilkalle en venn for å hjelpe deg, for å øke sjansene for å overleve. Den samme muligheten har imidlertid de som jager deg også, og samarbeidsspillingen så også ut til å fungere veldig sømløst. Her finnes det ingen lobbyer man må sitte å vente i før man kommer igang. Uten opphold synkroniseres din utgave av San Fransisco med de andres og deretter står dere fritt til å gjøre hva dere vil.

Selve The Bounty føles veldig som GTA, der det ene laget spiller politi, mens det andre laget er røvere. Så veldig mye mer er det egentlig ikke å si om saken, for selve spillingen blir så moro som man selv gjør den. Baksiden med frihet er at det krever en viss kreativitet, men straks du begynner å se alle mulighetene vil smilet trolig komme frem. Det oppstår veldig fort utrolig mye kaos når lagene møtes til duell, ettersom alle spillerne på begge lag har muligheten til å hacke de andre. Du kan for eksempel forsøke å hacke bilen en motstander kjører med, eller ta i bruk andre muligheter i omgivelsene.

Det kan være opptil fire dusørjegere på jakt, mens den jagede enten er alene eller sammen med en venn. Uansett fremstår alt sammen som veldig naturlig og samkjørt. Watch Dogs 2 fortsetter der forgjengeren slapp, og lar flerspilleren inngå i resten av spillopplevesen. Den er aldri adskilt fra resten av spillet. Hvis du er på flukt fra politiet kan du plutselig komme over en annen spiller, og dette gir et mye sterkere inntrykk av at man tar del i en ekte, levende verden enn hva de datastyrte figurene får til.

Når det er sagt har vi ikke fått sett eller prøvd Watch Dogs 2 i dybden ennå, så vi skal være forsiktig med å bli for giret for tidlig. Det var tross alt dette som skjedde med forgjengeren. Ikke desto mindre ser det ut som Ubisoft har lært av feilene sine, og det er vanskelig å peke på et punkt der oppfølgeren ikke gjør ting bedre. Hvis dette ender opp med å kjøre like sømløst og elegant som på Gamescom har Ubisoft en vinnende oppskrift som faktisk kan konkurrere med selveste GTA Online.